James Weddell

James Weddells far Archibald (født 1754) var en møbeltapetserer fra Dalserf, ved Lanark i Skottland som flyttet til London og giftet seg i 1781 med Sarah Pease (født 1750 i York). Av helsemessige årsaker flyttet de til en kystby, som ble Oostende i Belgia. Det er ikke kjent hvorfor Oostende ble valgt. Nyere forskning (Verlinden 2009) har fått bekreftet at James Weddell faktisk ble født i Oostende, 24. august 1787. Dette var vanskelig å bevise fordi faren skrev sitt navn som Waddle og sønnen ble registrert som Jacobus. Kirkeboken viser også at en sønn, Charles (Carolus Antonius), ble født samme sted i 1782 og en annen sønn, også med navnet Jacobus, døde to år gammel i mars det året James ble født. Det er derfor sannsynlig at familien bodde i Oostende i hvert fall 1782 til 1787. Trolig flyttet familien fra Belgia en stund etter at James ble født. Allerede ni år gammel gikk han etter sin eldre bror Charles inn i den britiske marinen på skipet Swan. I 1815 var James blitt forfremmet til skipsfører.

I 1819 forlot Weddell marinen og gikk over til handelsflåten. Han møtte skipsbygger James Strachan og fikk overbevist Strachan til å ansette ham som kaptein på Strachans og James Mitchells 160 tonn brigg Jane for en selfangstekspedisjon til de nylig oppdagede Syd-Shetlandsøyene i Antarktis. Ekspedisjonen besøkte Falklandsøyene før de ankom Syd-Shetlandsøyene. De var tilbake i England i 1820. Denne første reisen (1819−1820) var så pass vellykket at Weddell fikk kjøpt en part i skipet og Strachan og Mitchell fikk bygget enda et skip, Beaufoy en kutter på 65 tonn.

På Weddells andre selfangstekspedisjon til Antarktis (1821−1822) var de én av 27 lignende ekspedisjoner: fra Storbritannia, Australia, Tasmania og USA. De fleste var imidlertid fra Storbritannia. Weddell besøkte Falklandsøyene, Syd-Georgia og Syd-Shetlandsøyene med Jane og Beaufoy, kaptein Michael McCleod. I februar 1822 oppdaget McCleod Syd-Orknøyene, som Weddell navnga. En annen del av disse øyene var blitt oppdaget av briten George Powell (1794−1824) og amerikaneren Nathaniel Brown Palmer (1799−1877) seks dager tidligere, men det var ukjent for Weddells ekspedisjon.

På den tredje reisen (1822−1824) med Jane og 22 menn samt Beaufoy med 13 menn under kaptein Matthew Brisbane (1787−1833) kartla Weddell Syd-Shetlandsøyene og Brisbane kartla Syd-Orknøyene før de to skipene seilte videre sørover for å lete etter mer nytt land. De var heldige med isforholdene som tillot skipene å nå 74°15′ sørlig breddegrad 20. februar 1823 i havområdet som senere ble oppkalt etter Weddell. Selv kalte han havområdet for «King George IV's Sea». Denne sørlige rekorden forbedret den til James Cook (1728−1779) fra januar 1774 med mer enn tre grader. Rekorden ble først forbedret av tyske Wilhelm Filchner i 1911. Weddell oppdaget også selarten som ble oppkalt etter ham (weddellselen). Weddell berettet om denne ferden i Voyage Towards the South Pole (London 1825).

Weddell sies å ha vært en god leder som klarte å holde sine mannskap ved godt mot tross alle vanskelighetene slike seilas uvegerlig førte med seg. Hans observasjoner og kartlegginger i Antarktis var så nøyaktige som mulig på den tiden

• ekspedisjoner i Antarktis
• Antarktis
• Weddellhavet

• Britannica: James Weddell
• Antarctic: James Weddell

• Headland, Robert K. (1989): Chronological List of Antarctic Expeditions and Related Historical Events, Cambridge University Press
• Verlinden, Jozef (2009): The place and date of James Weddell's birth, Polar Record, Volume 45, Issue 2, April 2009, pp. 176 – 177 Cambridge University Press
• Weddell, J. (1825): A voyage towards the South Pole performed in the years 1822–24. Containing an examination of the Antarctic Sea, to the seventy-fourth degree of latitude; and a visit to Tierra del Fuego, with a particular account of the inhabitants. To which is added, much useful information on the coasting navigation of Cape Horn, and the adjacent lands, with charts of harbors, &c. London: Longman, Hurst, Rees, Orme, Brown, and Green