Faktaboks

James Watt
Uttale
wåt
Født
19. januar 1736, Greenock, Renfrewshire, Skottland
Død
25. august 1819, Handsworth, Birmingham, England
James Watt

James Watt.

James Watt
Av /※.

James Watt var en skotsk ingeniør og oppfinner. Han er særlig kjent for at han i 1765–1769 utviklet en stempeldampmaskin som var langt mer energiøkonomisk enn tidligere maskiner. I tillegg fant han opp hvordan stempelbevegelsen i maskinen kunne omdannes til rotasjonsbevegelse. Dette førte til en rekke nye anvendelser av dampmaskinen, for eksempel i lokomotiver.

Enheten watt, som er SI-enheten for effekt, er kalt opp etter ham, men den er av nyere dato og ble aldri brukt av Watt selv. Han tok i bruk enheten hestekraft for å angi effekten til dampmaskiner.

Instrumentmaker

James Watt ble født i den skotske småbyen Greenock. Han viste tidlig både praktisk talent og var dessuten glad i matematikk. Han tok en ettårig utdanning som instrumentmaker i London, og begynte deretter å jobbe som instrumentmaker i Glasgow.

Han markerte seg raskt som meget dyktig og fikk støtte til å bygge opp et instrumentverksted ved University of Glasgow. Da han var 23 år, gikk han i kompaniskap med arkitekten og forretningsmannen John Craig og grunnla et firma som produserte vitenskapelige instrumenter, musikkinstrumenter og leker. Craig døde da Watt var 30 år, og han overdro da firmaet til en av de ansatte.

Dampmaskinen

Dampmaskin produsert av Watt og Boulton
Figur 1. Dampmaskin fra 1784, produsert av Watt og Boulton.

Watt utførte mange eksperimenter med vannkokere for å studere termodynamiske forhold og hvordan vanndamp kunne benyttes til å produsere mekaniske bevegelse. Han ble svært interessert i dampmaskiner, som var oppfunnet omtrent 50 år tidligere, og leste alt han kom over om dette temaet.

I flere år arbeidet Watt med å forbedre dampmaskinen slik at den skulle bli mer effektiv. Han gjorde blant annet et inngående studium av den eldre Newcomen-maskinen og utførte omhyggelige målinger av dampens trykk, temperatur og spesifikke volum. I 1769 fikk Watt patent på en langt mer energiøkonomisk dampmaskin enn de som hadde vært i bruk tidligere. Han utarbeidet mange forbedringer som ble bestemmende for dampmaskinens utvikling i langt over et århundre.

I 1774 anla Watt i samarbeid med Matthew Boulton den første store dampmaskinfabrikken i Soho ved Birmingham. Takket være en forlengelse av patentets gyldighet, hadde fabrikken inntil 1800 en monopolstilling for fremstilling av dampmaskiner.

I industrielle bedrifter og for å kunne anvende dampmaskiner til å konstruere lokomotiver, var det nødvendig å omforme stempelets frem og tilbake-bevegelse til en rotasjonsbevegelse. Watt utviklet flere innretninger som løste dette problemet (se figur 1).

Kopimaskin

James Watts bærbare kopimaskin
Figur 2. James Watts bærbare kopimaskin.

I 1779 startet Watt arbeidet med å utvikle en sammenleggbar, bærbar kopimaskin (se figur 2) basert på kjemiske prosesser. Denne ble utviklet og forbedret de neste fem årene, og satt i produksjon i et firma som Watt etablerte sammen med Boulton og James Keir. Kopimaskinen ble en stor suksess og var i bruk til midten av det 20. århundre.

Senere år

Boulton og Watt overdro dampmaskinfabrikken i Soho til to av sine sønner i 1800. Watt levde fra da av mer tilbaketrukket på sin eiendom i Handsworth ved Birmingham, men han ble ofte konsultert om praktiske ting og gjorde fortsatt flere oppfinnelser.

Watt medvirket også til utarbeidelsen av metersystemet, idet han i 1783 foreslo at man – ved å gå ut fra en bestemt lengdeenhet – skulle anta kubikkenheten fylt med vann som vektenhet og foreta inndelingen etter desimalsystemet.

I sine senere år utviklet Watt maskiner til bruk i produksjon av skulpturer og medaljonger.

James Watt døde i sitt hjem 16. august 1819 og er begravet i St. Mary's Church i Handsworth.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg