James Alfred Van Allen var en amerikansk fysiker som blant annet er kjent for å ha ansvar for det amerikanske satellittprogrammet som i 1958 førte til oppdagelsen av at Jorden omgis av et belte med energirike elektrisk ladede partikler. Dette beltet ble kalt Van Allen-beltet eller det indre strålingsbeltet og regnes som den første store oppdagelsen gjort av satellitter i verdensrommet. Van Allen utførte også betydningsfulle undersøkelser av partikler i Jordens og andre planeters magnetosfære.
James Alfred Van Allen
Faktaboks
James Alfred Van Allen
- Uttale
- væn ˈælən
- Født
- 1914
- Død
- 2006
James Alfred Van Allen
Virke
Van Allen ledet en forskningsgruppe ved Johns Hopkins University, Maryland i perioden 1946–1951. Deretter jobbet han som professor og leder for Fysisk institutt ved Universitetet i Iowa i 1951–1985. Der spilte han en stor rolle for utviklingen av instrumenterte raketter og satellitter for utforskning av verdensrommet. Under det internasjonale geofysiske år fra juli 1957 til desember 1958 hadde han hovedansvaret for det amerikanske satellittprogrammet. I denne perioden utførte USAs to første satellitter, Explorer 1 og Explorer 3, målinger som førte til oppdagelsen av det indre strålingsbeltet. Van Allens forskningsgrupe ved Universitetet i Iowa var involvert i de første vitenskapelige satellittene til planetene Venus, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. I 1989 fikk Van Allen Crafoordprisen for oppdagelsen av Jordens strålingsbelter og sin pionerinnsats i utforsking av andre planeter.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.