Jalal al-Din al- Rumi, muslimsk mystiker og poet, også kalt Mawlana/Moulana, 'vår herre/mester'. Rumi ble født i Balkh (i dagens Afghanistan); familien skal ha flyktet for de mongolske erobrerne og endte opp i Konya i Anatolia (i dagens Tyrkia), som under det politisk mektige og kulturinteresserte seldsjuk-dynastiet på 1200-tallet ble et tilfluktssted for intellektuelle og kunstnere fra hele den østlige delen av den muslimske verden.

Rumi etterfulgte sin far som lærer ved en teologisk høyskole i Konya og som religiøs leder. Han studerte selv sufi-doktriner (sufisme), og hans skjellsettende møte med den omvandrende dervisjen Shams al-Din Tabrizi i 1244 førte ham frem til en mystisk erfaring av Guds kjærlighet. Denne opplevelsen ble senere hovedtemaet i all hans diktning.

I Konya var al-Rumi beundret og respektert av både jøder og kristne, og blant muslimene samlet han tallrike tilhengere fra alle sosiale lag. Hans sønner og døtre var med på å spre sufismen i Anatolia; slik ble grunnen lagt for mawlawiya, som kom til å bli en av de viktigste sufiordener i Tyrkia helt frem til moderne tid. I Vesten er denne ordenen særlig kjent for sine roterende/snurrende dervisjer.

Rumis to hovedverker er Divan-e Shams (diktsamling navngitt etter og således til ære for Shams al-Din), som gjengir hans mystiske erfaring, og det Masnavi-ye Ma'navi (Åndelig epos), som også omtales som Den persiske Koran. Masnavi inneholder små fortellinger eller noveller i poetisk form som alle gir en belæring eller en kommentar til mystikernes gudsopplevelse. Verket er et av de mest studerte og kommenterte i sufilitteraturen.

Rumis mausoleum i Konya trekker fortsatt skarer av pilegrimer, og hans dødsdag 17. desember feires hvert år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.