Jakob Geelmuyden

Som mange sønner i bergensk-nederlandske kjøpmannsfamilier fikk Jakob opplæring innen handel og sjøfart. 19 år gammel ble han i 1723 sendt til Grønland av det bergenske Grønlandskompagniet, som hadde privilegium på grønlandsk misjon og handel. Kompaniet fikk handelsmonopol samt frihet for toll og avgifter mot å støtte misjonen til Hans Egede.

Geelmuyden skulle være assistent hos bokholder Hartvig Jentoft ved Håpets Koloni (Godthåb) på Grønland, og tok snart aktivt del i misjonskoloniens handelstokter. Fra 1724 skulle han være kjøpmann og bokholder for et nytt, stort anlegg på øya Nipisat i Amerdloqfjorden, og ta opp konkurransen med den nederlandske handelen. Men etter bare ett år måtte anlegget oppgis på grunn av utilstrekkelige forsyninger, og Geelmuyden ble i stedet beskikket til kjøpmann og bokholder for Håpets Koloni. Hans handelstokter for kolonien er senere omtalt som «dristige og velutførte».

Geelmuyden er kjent for å ha bidratt til å berge kolonien gjennom flere kritiske perioder. Da skipene fra Bergen uteble lenge i 1726 og forsyningssituasjonen ble vanskelig, tok Geelmuyden på seg å seile til kontinentet for å utnytte handelskontakter han hadde i Nederland. Reisen kunne ha ført til politiske komplikasjoner, fordi Nederland hadde vært den dominerende fangstnasjonen ved Grønland fra 1600-tallet, da hval og hvalross ble etterspurte varer i Europa. Reisen ble imidlertid avlyst, da det likevel kom skip til kolonien.

I 1727 ble en kongelig kommisjonær sendt til Grønland for å undersøke handelen og misjonen, og for å se om det lot seg gjøre å fortsette kolonien etter at bergenskompaniet da hadde oppgitt Grønland. Geelmuydens innsats denne gang var å overbevise om at kolonien burde bestå av hensyn til misjonen, som Hans Egede og hans kone Gjertrud Rasch hadde startet i 1721. Da Geelmuyden i 1728–1729 var i København for å tale Grønlands sak, fikk han til støtte for saken trykt Egedes skrift Det gamle Grønlands nye Perlustration, et lite hefte som ble forløperen for det senere verket av samme navn.

I 1729 ble Geelmuyden beskikket til kjøpmann og bokholder i den gjenopprettede kolonien på Nipisat, der han ble inntil en kongelig ordre kalte alle europeere hjem fra Grønland i 1731. Koloniseringen var dermed foreløpig oppgitt. Han deltok i de følgende forhandlingene i København om å gjenopprette den grønlandske handelen og misjonen, men da dette skjedde i 1733, var Geelmuyden ikke blant grønlandsfarerne. Hans tid på Grønland var over, men han hadde gitt sitt bidrag til at vestkysten av Grønland ble dekket av fangst-, handels- og misjonskolonier, slik at Grønland reelt sett ble en del av av det dansk-norske riket.

Halvbroren Niels Christian Geelmuyden (1706–1770) var fra 1730-årene ansatt i den grønlandske handelen og anla i 1742 kolonien Frederikshaab (Paamiut).

Fra 1733 til 1744 var Jakob Geelmuyden embetsmann, først i København som kontrollør for skip til Norge, deretter i Norge som mønstringsskriver i Kristiansands sjødistrikt, og en tid var han konstituert byfogd i Arendal og Risør. I 1744 gikk han over til privat næringsdrift som kjøpmann i Grimstad, og opparbeidet en betydelig handels- og skipsrederforretning der. Han døde i 1768 og er begravd ved Fjære kirke.

• Geelmuyden
• Grønlandsmisjonen
• Grønlands nyere historie

• Gad, Finn: Grønlands historie, bind 2, København 1969
• Gad, Finn: biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave, bind 5, 1980
• Landgraff, Joseg: Grimstadslægter, Grimstad 1892
• Nagel, Anne-Hilde: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Ostermann, Hother: Nordmænd på Grønland, bind 1, 1940