Jakob van Artevelde var en flamsk statsmann og folkefører.
Han var av fornem borgerlig slekt og medlem av ølbryggernes gilde i Gent. Som leder for sine engelskvennlige landsmenn tvang han den fransksinnede greven av Flandern, Ludvig 2, til å flykte, og innførte i Gent en ny forfatning, som holdt seg helt ned til 1700-tallet.
Det vennskapelige forholdet til England under hundreårskrigene bidro til at Flanderns handel ytterligere kom til å trives. Men da van Artevelde etter hvert nesten syntes å ville gjøre Flandern til en engelsk vasallstat, utbrøt det uroligheter i Gent, og Artevelde ble myrdet 24. juli 1345.
På Fredagstorget i Gent, scenen for de mest berømte begivenhetene i hans liv, ble det i 1863 reist en kolossal statue av ham. Hans yngste sønn, Filip van Artevelde (cirka 1340–1382), ble i 1381 genternes fører mot grev Ludvig 2s sønn, Ludvig av Maele. Han tok Brugge, men falt i slaget ved Roosbeke i 1382.
Kommentarer (1)
skrev Aslak Kittelsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.