Jakob van Artevelde, flamsk statsmann og folkefører, var av fornem borgerlig slekt og medlem av ølbryggernes gilde i Gent. Som leder for sine engelskvennlige landsmenn tvang han den fransksinnede greve av Flandern, Ludvig 2, til å flykte og innførte i Gent en ny forfatning, som holdt seg helt ned til 1700-tallet. Det vennskapelige forhold til England under hundreårskrigene bidrog til at Flanderns handel ytterligere kom til å trives; men da Artevelde etter hvert nesten syntes å ville gjøre Flandern til en engelsk vasallstat, utbrøt det uroligheter i Gent, og Artevelde ble myrdet 24. juli 1345. På Fredagstorget i Gent, scenen for de mest berømte begivenheter i hans liv, ble det i 1863 reist en kolossal statue av ham. Hans yngste sønn, Filip van Artevelde, ca. 1340–82, ble 1381 genternes fører mot grev Ludvig 2s sønn, Ludvig av Maele; tok Brugge, men falt i slaget ved Roosbeke 1382.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. august 2013 skrev Aslak Kittelsen

Artikkelen "Jakob van Artevelde" omhandler en person fra Gent, nå i Belgia, og artikkelen kan derfor med fordel omkategoriseres fra "Nederlands historie" til "Belgias historie".

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.