Jakob Johan Sigfrid Friis var en norsk historiker og politiker (Arbeiderpartiet), og cand.philol. Han var medarbeider i avisen Socialdemokraten i 1909–1912, amanuensis ved Riksarkivet og kommunearkivar i Kristiania i 1913–1915, stiftsarkivar i Trondheim i 1915–1917 og amanuensis ved statsarkivet i Kristiania i 1918–1920.
Friis var Arbeiderpartiets representant i Kominterns eksekutivkomité i 1920–1921, medarbeider i Arbeiderbladet i årene 1917–1924 og redaktør for Rjukan Arbeiderblad i 1925–28. Deretter var han lærer ved Arbeideruniversitetet i Moskva i 1929–1930. I årene 1934–1953 var han statsarkivar i Kristiansand.
Friis deltok meget aktivt i arbeiderbevegelsen, hvor han var å finne på den utpreget marxistiske fløyen. Ved partisprengningen i 1923, da utbrytere dannet Norges Kommunistiske Parti, fulgte han flertallet. Han gikk i 1928 inn i Kommunistpartiet, som han igjen forlot i 1933 for å gå inn i Arbeiderpartiet.
Han var stortingsmann i årene 1945–1953. Han inntok til dels noe avvikende standpunkter på partiets venstre fløy, særlig i utenrikspolitikken.
Friis utga blant annet Marcus Thrane (1917), Den moderne arbeiderbevegelse i Norge (1918), Veien til det sociale demokrati (1918), Ti år (1927), Den internasjonale finanskapitals provinser i Norge (1928), Friis, Kristiansand gjennom 300 år (1941) og Oppgjør med Tyskland og vestmaktene (1945). Han var medredaktør for Arbeidernes leksikon (1932–1936).
Kommentarer (1)
skrev Thorolf Asbjørn Braaten
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.