Jakob Frank, grunnlegger av den jødiske frankistbevegelsen og influert av Sabbatai Zewi og andre messianske bevegelser. Jakob Frank ble født i Podolia i 1726 og virket først i Izmir og i Thessaloniki, senere i Polen, det vestlige Ukraina, Böhmen og Mähren. Han fikk etter hvert mange tilhengere og mange betraktet ham som den reinkarnerte Messias.

Frank søkte, blant annet, å erstatte den talmudiske overleveringen med det kabbalistiske skriftet Zohar, der han mente å finne en mystisk treenighetslære. Han ønsket også en tilnærming mellom jødedom og katolisisme, som en parallell til Sabbatai Zewis tidligere tilnærming til islam. Mange av de tradisjonelle budene, også moralske forbud, ble opphevet av frankistene, noe som vakte rabbinernes sterke motstand. I 1756 ble bevegelsen og dens tilhengere lyst i bann.

Frank søkte så beskyttelse hos de polske makthaverne og konverterte, sammen med mange av sine tilhengere, til katolisismen i 1759. Heller ikke her fulgte han den aksepterte lære og satt i 1760–73 fengslet som kjetter. Deretter bosatte han seg i Offenbach, i Tyskland, der han fikk tittelen baron og skaffet seg en mindre borg. Her opprettet han et mer eller mindre hemmelig religiøst senter, der seksuelle utskeielser skal ha inngått i ritualene.

Etter hans død overtok datteren Eva ledelsen av sekten, som gikk i oppløsning ved hennes død. Medlemmene fortsatte likevel å følge et visst sosialt fellesskap frem til midten av 1800-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.