Faktaboks

Jakob Böhme
Uttale
bˈöhme
Født
24. april 1575, Stary Zawidów, Polen
Død
17. november 1624, Görlitz, Tyskland
Jakob Böhme

Jakob Böhme

Jakob Böhme
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Jakob Böhme var en tysk teosof og skomaker i Görlitz. Böhme var selvlært; han fant sin visdom under ivrig lesning av Bibelen og naturfilosofiske og mystiske skrifter, særlig Paracelsus. Fra tid til annen hadde han ekstatiske syner, som åpenbarte for ham «tilværelsens væren, treenighetens evige oppkomst, verdens skapelse og endelikt». Hovedtrekkene i Böhmes verdensanskuelse er fremstilt i Aurora, oder die Morgenröte im Aufgang (1612). I 1612–1618 forbød kirken ham å skrive eller utgi noe.

Filosofi

Böhmes lære er nærmest en kristen nyplatonisme med sterkt dualistisk preg. Hans grunntema er at motsetningene i verden utgjør en enhet fordi de er nødvendige for hverandre: Uten mørket var det intet lys, uten at det var onder var det heller ikke noe som var godt. I striden mellom lys og mørke frelses mennesket ved å gjenfødes i Kristus. Det mystiske liv fremstilte Böhme som en etterligning og etterfølgelse av Kristi liv i lidelse og seier. Böhme kalte selv sin lære for teosofi, det vil si visdom (kunnskap) om Gud.

Hans skrifter har hatt stor betydning for pietismen, for kvekerbevegelsen og for den romantiske filosofi. Schelling står i flere henseender i gjeld til Böhme.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hansen, J.E.E.: J.B.: liv – tenkning – idéhistoriske forutsetninger, 1985
  • Vestens tenkere, b. 1, 1993

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg