Jakob, bibelsk skikkelse, Isaks sønn, Abrahams sønnesønn. Flere tradisjonskomplekser møtes i Det gamle testamentes fremstilling av hans person. Ved list tilegner han seg førstefødselsretten fremfor tvillingbroren Esau (1 Mos 27) og drar så på frierferd til morbroren Laban, der han tjener to ganger syv år for Lea og Rakel. Med disse hustruer samt med slavekvinnene Bilha og Silpa får han tolv sønner som blir opphavet til Israels 12 stammer: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar, Sebulon, Dan, Naftali, Gad, Asser, Josef og Benjamin.

Jakobs navn er knyttet til kultstedet Betel, der han hadde sin drøm om stigen mellom jord og himmel og om Guds tilsigelse av hans folks store fremtid (1 Mos 28). 1 Mos 32 beretter hvordan Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Endelig fortelles det at han døde i Egypt 147 år gammel. Monumental i Det gamle testamentes litteratur er Jakobs avskjedstale og velsignelse av sine sønner (1 Mos 49,1–33). Jabob er gjenstand for omfattende tradisjoner i etterbibelsk, jødisk litteratur. Han er også omtalt i Koranen og spiller en rolle i islamske legender.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.