Jak

Jak-2 var et tomotors taktisk bombefly som ble brukt under andre verdenskrig, under de innledende kampene etter det tyske angrepet i 1941. Det fløy første gang i 1939 og ble produsert i et mindre antall for det sovjetiske flyvåpenet. En forbedret variant med nye motorer fløy første gang i 1940 og fikk navnet Jak-4. I alt ble bare omkring 200 Jak-2 og Jak-4 produsert, og de fleste gikk tapt under kampene i 1941.

Jak-1 var et enmotors, enseters jagerfly som ble brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1940 og var det første i serien av Jak jagerfly, som etterhvert også inkluderte Jak-7, Jak-9 og Jak-3.

• Les mer om Jak-1

Jak-7 var opprinnelig et enmotors, toseters treningsfly som ble utviklet parallelt med Jak-1. Det fløy første gang i 1940, og fra 1941 var det også levert som enseters jagerfly.

• Les mer om Jak-7

Jak-9 var et enmotors jagerfly som ble brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1942, og var en videreutvikling av Jak-7. Det var det mest produserte jagerflyet brukt av Sovjetunionen under krigen.

• Les mer om Jak-9

Jak-6 var et tomotors transport- og lett bombefly som ble brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1942 og ble satt i produksjon samme år. Omkring 380 fly ble produsert før produksjonen ble stanset i 1943 etter en rekke ulykker på grunn av uforutsigbare spinnkarakteristikker og andre problemer.

Jak-3 var et enmotors jagerfly som ble brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1943 og var det siste av flyene i serien som startet med Jak-1.

• Les mer om Jak-3

Jak-11 var et enmotors toseters treningsfly som var basert på jagerflyet Jak-3. Det fløy første gang i 1945, og over 4500 ble produsert fra 1946 til 1956, hvorav omkring 700 på lisens som Let C-11 i Tsjekkoslovakia. Jak-11 hadde NATO-kodenavnet Moose.

Jak-15 var et enmotors, jetdrevet jagerfly. Det fløy første gang i 1946, og ble i 1947 det første jetdrevne jagerflyet tatt i bruk av det sovjetiske flyvåpenet. Jak-15 hadde NATO-kodenavnet Feather.

• Les mer om Jak-15

Jak-18 var et enmotors, toseters treningsfly som fløy første gang i 1946. Det ble produsert 5680 Jak-18 i Sovjetunionen frem til 1957, og flyet ble også brukt i flere østblokkland, og blant annet Kina, Nord-Korea og Østerrike. I Kina ble det i tillegg produsert 379 Jak-18 som fikk betegnelsen CJ-5, og en viderutviklet variant produsert i Kina som CJ-6 har blitt produsert i et antall over 2300 fly. Jak-18 hadde NATO-kodenavnet Max.

Jak-17 var et enmotors jetdrevet jagerfly. Det var en videreutvikling av Jak-15 med kraftigere motor og nesehjul istedenfor halehjul. Det fløy første gang i 1947, og erstattet Jak-15 i produksjon fra samme år. I alt ble omkring 430 Jak-17 produsert, hvorav omkring 150 toseters treningsfly med betegnelsen Jak-17UTI (NATO-kodenavn: Magnet), som var de første jetdrevne treningsfly som ble tatt i bruk i det sovjetiske flyvåpenet. Jak-17 ble også eksportert til Kina og Polen. I det sovjetiske flyvåpenet ble Jak-17 og Jak-17UTI tatt ut av bruk i henholdsvis 1951 og 1953. Jak-17 hadde NATO-kodenavnet Feather.

Jak-17 var utstyrt med en turbojetmotor, se flymotor. Flyet var utrustet med to 23-millimeter maskinkanoner, og det hadde en toppfart på 750 kilometer i timen.

Jak-23 var et enmotors jetdrevet jagerfly. Det var en omfattende videreutvikling av Jak-15 og Jak-17.

Jak-23 fløy første gang 17. juni 1947 og ble tatt i bruk av det sovjetiske flyvåpenet fra 1949. I alt ble 310 Jak-23 produsert frem til 1950. Fra 1950 ble det også eksportert til Bulgaria, Polen, Romania og Tsjekkoslovakia. Det ble erstattet av MiG-15 fra midten av 1950-tallet. Jak-15 hadde NATO-kodenavnet Flora.

Jak-23 var utstyrt med en RD-500 turbojetmotor (kopi av den britiske Rolls-Royce Derwent). Flyet var utrustet med to 23-millimeter maskinkanoner, og det hadde en toppfart på 925 kilometer i timen.

Jak-24 var et tomotors helikopter med tandemrotorer. Det fløy første gang i 1952, og var da det største helikopteret i verden. Det ble produsert i et mindre antall, og levert fra 1956. Jak-24 hadde NATO-kodenavnet Horse.

Jak-25 var et allværsjagerfly med to jetmotorer i tjeneste fra 1955. Det var det første sovjetiske kampflyet utrustet med radar. Jak-25 fløy første gang 19. juni 1952. Flyet ble satt i serieproduksjon fra 1954, og var i bruk frem til siste halvdel av 1960-tallet. Omkring 480 Jak-25 ble produsert. Jak-25 hadde NATO-kodenavnet Flashlight.

I tillegg ble det produsert 155 Jak-25RV, som var et rekognoseringsfly med stor operasjonshøyde lignende den amerikanske U-2. Jak-25RV var en omfattende videreutvikling av Jak-25, med blant annet nye vinger, motorer og skrog, og hadde lite til felles med den opprinnelige Jak-25. Jak-15RV hadde NATO-kodenavnet Mandrake.

Jak-28 var en tomotors, supersonisk jetdrevet allværsjager, jagerbomber og rekognoseringsfly. Det fløy første gang 5. mars 1958. Flytypen ble produsert i tre forskjellige hovedvarianter, som taktisk jagerbomber og rekognoseringsfly (NATO-kodenavn Brewer), og som allværsjager under betegnelsen Jak-28P. I tillegg ble en treningsflyvariant også produsert (NATO-kodenavn: Maestro). Rekognoseringsflyvarianten og en EK-variant (se elektronisk krigføring) var i bruk helt opp på 1990-tallet. Jak-28P hadde NATO-kodenavnet Firebar.

Jak-28P var utstyrt med to turbojetmotorer med etterbrenner, og hadde en topphastighet på mach 1,78.

Jak-40 er et passasjerfly med tre jetmotorer plassert i halen. Det hadde sin første flygning 21. oktober 1966 og kom i tjeneste hos Aeroflot i 1968 med første ruteflygning 30. september. Til sammen ble over 1000 Jak-40 produsert fra 1967 til og med 1981. Det var det første passasjerflyet utviklet av Jak som ble satt i produksjon og det første jetdrevne fly i sin klasse som ble produsert i større antall. Flyet har kapasitet for opptil 32 passasjerer. Jak-40 har NATO-kodenavnet Codling.

Jak-38 var en V/STOL-jetjager for bruk fra hangarskip. Det hadde sin første flygning i 1971, og var i bruk i den sovjetiske marinen fra 1978 og frem til midten av 1990-tallet. Jak-38 hadde NATO-kodenavnet Forger.

• Les mer om Jak-38

Jak-52 er et lett enmotors propelldreve treningsfly 1974 som ble utviklet av Jak og produsert i Romania. Jak-52 fløy første gang 8. august 1974, og ble satt i produksjon i Romania av det som nå er Aerostar i 1978. Det ble levert det sovjetiske flyvåpenet fra 1980, og over 1800 er produsert, fra 1992 hovedsakelig produsert for private kunder. Jak-52 er utstyrt med en nisylindret stjernemotor med en ytelse på 360 hestekrefter.

Jak-42 er et tremotors passasjerfly og en videreutvikling av Jak-40. Flyet hadde sin første flygning 7. mars 1975, og den første regulære ruteflygning var med Aeroflot 22. desember 1980 på ruten Moskva–Krasnodar. Flyet kan ta opptil 120 passasjerer. Jak-42 har NATO-kodenavnet Clobber.

Jak-141 var en prototyp for et avansert supersonisk V/STOL-kampfly som fløy første gang 9. mars 1987. Flyet hadde en maksimal hastighet på mach 1,69, og det satte ved inngangen til 1990-årene en rekke verdensrekorder for V/STOL-fly. Produksjon for operativ tjeneste ble kansellert i 1993. Bare fire fly ble bygget, av hvilke bare to ble fløyet. Jak-141 var utstyrt med tre motorer, en turbofanmotor med etterbrenner og to løftemotorer (turbojetmotorer). Jak-141 hadde NATO-kodenavnet Freestyle.

Jak-130 er et avansert tomotors trenings- og lett kampfly som benyttes av det russiske flyvåpen. Flyet hadde sin første flygning 25. april 1996 og ble tatt i bruk i det russiske flyvåpenet fra midten av 2012. Jak-130 har NATO-kodenavnet Mitten.

• Les mer om Jak-130

Jak-242 er et tomotors jet-passasjerfly for kortere distanser, opprinnelig utviklet i samarbeid med Iljusjin, og nå kjent som MS-21. Det fløy første gang i 2017.

• Les mer om MS-21