Jacobus Henricus van ‘t Hoff var en berømt nederlandsk kjemiker og fysiker som var en pioner i fysikalsk kjemi. Han fikk i 1901 den første Nobelprisen i kjemi som ble utdelt for å ha oppdaget lovene for reaksjonsfart og osmotisk trykk. (Svante Arrhenius fikk Nobelprisen i kjemi to år etter.)
van ‘t Hoff var professor i Amsterdam fra 1877, Leipzig fra 1887 og fra 1895 i Berlin.
I 1874 foreslo han at karbonatomet i metan og lignende forbindelser hadde form av et tetraeder. Det hadde avgjørende betydning for forståelsen av strukturkjemien i organisk kjemi.
I 1886 fremsatte han sin berømte lov, van ‘t Hoff lov, hvor gasslovene ble overført til å gjelde også for fortynnede løsninger. Han viste sammenhengen mellom damptrykk, osmotisk trykk, kokepunkt og frysepunkt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.