Jacob Munch Heiberg

Faktaboks

Jacob Munch Heiberg
Født
12. juni 1843, Christiania
Død
30. april 1888, Christiania
.

Artikkelstart

Jacob Munch Heiberg var lege og anatom, bror av Axel Heiberg. Han ble cand.med. ved Det kongelige Frederiks universitet i Christiania i 1867. Etter videre studier i blant annet Berlin og Wien, slo han seg ned som øyelege i hovedstaden, som var hans hjemby. I 1875 tok han doktorgraden på avhandlingen «Bidrag til Læren om Saar», og mottok kort etter et reisestipend for å utdanne seg ytterligere i anatomi. I 1878 ble han professor ved det som den gang het «Anatomikammeret». Etter bare ni år i embedet måtte han gå av på grunn av sykdom.

På tross av sitt relativt kortvarige virke satte Heiberg spor etter seg ved universitetet. Han så klart betydningen av å modernisere anatomi-undervisningen, han fikk avskaffet den alderdommelige «anatomikammer»-betegnelsen, og han besøkte en rekke utenlandske institutter hvor han samlet ideer til forbedring av de hjemlige forhold. Det var stor mangel på preparater, noe Heiberg søkte å avhjelpe ved innkjøp av gode modeller (som delvis ennå er bevart til bruk i undervisningen). Han interesserte seg for antropologi, og han la grunnen til en antropologisk samling. Han skrev også en rekke avhandlinger, hovedsakelig basert på egne studier, blant annet om håndens dreining (1884), og han utga et atlas over hudnervene (1885).

Heiberg er blitt kalt «en verdensmann, en fremskrittets og reformenes venn». Kjent er hans brev til Det medisinske fakultetet 22/11-1882, hvor han åpner for å gi kvinner adgang til medisinstudiet. Den konservative universitetsledelsen mente nemlig at kvinner verken hadde intellektuelle evner eller fysisk styrke til å kunne fungere som leger. Heiberg skrev da blant annet (med sin særegne rettskrivning): «Ligesom der nu gives undermålsmänd, så gives der også overmålskvinder. Og dem af disse, som måtte have lyst til at virke som läger, bør ikke lovgivningen afvise. At välge sig den rette livstilling bør blive enhvers egen sag."» I 1893 tok den første kvinnen i Norge, Helga Marie Spångberg Holth, sin eksamen etter endt medisinstudium.

Heiberg mottok i 1886 Galileis sølvmedalje for sine mange vitenskapelige fortjenester.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg