Brødrene Grimm

Jacob Grimm studerte rettsvitenskap hos Carl von Savigny i Marburg og drev litterære studier i Paris fra 1805. I 1808 ble han bibliotekar hos kong Jérôme Bonaparte av Westfalen, og reddet mange håndskrifter fra å bli sendt til Paris. I 1813 ble han hessisk diplomat og fikk i 1816 i oppdrag å kreve bortførte tyske bokskatter tilbake fra Frankrike. Under Wien-kongressen studerte han slavisk språk og litteratur. I 1816 ble han underbibliotekar i Kassel, følte seg forbigått og reiste i 1830 til Göttingen som ordinær professor og bibliotekar. Han ble forvist fra Hannover i 1837 for deltagelse i en protest mot grunnlovsbrudd. Han ble kalt til Berlin i 1840 som medlem av vitenskapsakademiet med jus docendi ved universitetet. I 1848 ble han valgt til nasjonalforsamlingen i Frankfurt som tilhenger av Preussens førerskap i samlingen av Tyskland.

Wilhelm Grimm studerte også rettsvitenskap. Han ble i 1814 bibliotekssekretær i Kassel, i 1830 underbibliotekar i Göttingen, professor i 1831. Han ble avsatt likesom broren i 1837, og ble medlem av Berlins vitenskapsakademi med jus docendi i 1840.

Brødrene Grimms arbeid er svært omfattende. Sammen utgav de Kinder- und Hausmärchen (1812–1815, 2 bind), som regnes som den første vitenskapelige utgaven av folkeeventyr. Dessuten utgav de tallrike eldre tyske verker i tidsskriftet Altdeutsche Wälder (1813–1815), Deutsche Sagen (1816–1818), det gigantiske ordboksverket Deutsches Wörterbuch (tysk ordbok) siden 1854 (de nådde til ordet Frucht; verket ble fortsatt av andre og avsluttet i 1961).

Jacob Grimm utgav i tillegg Über den altdeutschen Meistergesang (1811), Deutsche Rechtsaltertümer (1828), Reinhard Fuchs (1834), Deutsche Weistümer (bondevedtekter; 1840–1878), Geschichte der deutschen Sprache (1848) og de to store og grunnleggende verker: Deutsche Grammatik (1819–1837) og Deutsche Mythologie (1835). I den historiske Deutsche Grammatik formulerte han viktige lydlover, blant annet for den såkalte første germanske lydforskyvning, kalt Grimms lov. Han skapte også språkvitenskapelige begreper som avlyd og omlyd.

Wilhelm utgav Altdänische Heldenlieder, Balladen und Märchen (1811), Über deutsche Runen (1821) og Die deutsche Heldensage (1829).

Brødrene Grimm gjorde en banebrytende innsats for etableringen av folkeminnevitenskap som vitenskap. Eventyrsamlingen Kinder- und Hausmärchen er publisert i uendelige utgaver og oversettelser. Verket og metoden for gjengivelse ble modellen for kommende europeiske eventyrpublikasjoner. Deutche Sagen fikk enda større betydning og inspirerte andre forskere til å publisere samlinger som representerte nasjonale og lokale tradisjoner.

I Norge var brødrene Grimm definitivt den sterkeste inspirasjonskilde da Asbjørnsen og Moe stod frem for offentligheten med sitt eventyrpubliseringsprosjekt i 1837.

• eventyr
• folkediktning
• germanske språk
• sagn

• Gunnell, Terry (Red.), Grimm Ripples: The Legacy of the Grimms' Deutsche Sagen in Northern Europe. Brill Academic Publishers.