Jacob Aall var en norsk forretningsmann, politiker og forfatter. Han var jernverkseier, stortingsmann og en av representantene på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han var også forfatter av flere populærvitenskapelige og historiske verk.
Jacob Aall
Faktaboks
- Født
- 27. juli 1773, Porsgrunn
- Død
- 4. august 1844, Næs Jernverk i Holt (nå Tvedestrand), begravet på Holt kirkegård
- Virke
- Jernverks- og godseier, politiker, historiker og litterat
- Familie
-
Foreldre: Trelasthandler og godseier Nicolai Benjamin Aall (1739–98) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815).
Gift 6.12.1799 i Helligaands Kirke, København med Lovise Andrea Stephansen (30.10.1779–30.5.1825), datter av bokholder, justisråd Lauritz Nyeland Stephansen og Anna Sejersløv. Bror av Niels Aall (1769–1854) og Jørgen Aall (1771–1833); fetter av Severin Løvenskiold (1777–1856); far til Jørgen Aall (1806–94) og Jacob Aall (1809–79; se NBL1, bd. 1); svigerfar til Otto Vincent Lange (1797–1870; se NBL1, bd. 8) og Hans Eleonardus Møller (1804–67).

Forretningsmann og politiker

Jacob Aall. Utsnitt av Adam Müllers maleri, 1836.
Jacob Aall var utdannet teolog, og fikk graden cand.theol. i 1795. Fra 1799 var han eier av Næs Jernverk. I tillegg til dette drev han et betydelig skipsrederi og var en av landets største trelasteksportører.
I 1814 møtte Aall som representant for Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der var han en av unionspartiets fremste talsmenn. Som medlem av konstitusjonskomiteen tok han en fremtredende del i utarbeidelsen av Grunnloven. Som stortingsrepresentant i periodene 1815–1816, 1821–1822, 1827–1828 og 1830 var han en konsekvent forkjemper for handels- og næringsfrihet.
Forfatter
Alt fra studieårene i København hadde Aall hatt en sterk litterær interesse, og han hadde selv et rikt og mangesidig forfatterskap. Aall utgav populærvitenskapelige avhandlinger om jernverksdrift, åkerbruk og kornhandel, bank- og finansspørsmål, og bergverksdrift.
Som medarbeider i tidsskriftet Saga (1816–1820) oversatte han islandske ættesagaer. I 1838–1839 ble hans Snorre Sturlesons norske Kongers Sagaer utgitt. Dette var en oversettelse som skulle bli av betydning for nasjonalromantikken her i landet.
Sin største innsats som historisk forfatter gjorde han med sine Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815 (3 bind, utgitt i 1844–1845), som fremdeles er en viktig kilde til denne perioden.
Han var bror av Jørgen Aall og Niels Aall.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.