Jacint Verdaguer

Faktaboks

Jacint Verdaguer

Jacint Verdaguer i Santaló (katalansk); Jacinto Verdaguer y Santaló (kastiljansk)

Uttale
verðagˈe
Født
17. mai 1845, Folgarolas (Barcelona), Spania
Død
10. juni 1902, Vallvidrera (Barcelona), Spania

Artikkelstart

Jacint Verdaguer var en katalansk prest og poet som utelukkende publiserte tekster på katalansk. Han var en av lederne for den katalanske renessansen.

Bakgrunn

Verdaguer vokste opp i en fattig familie med åtte søsken, der bare tre av dem overlevde barndommen. Hans mor var svært religiøs og inspirerte ham til å bli elev ved et presteseminar i byen Vich da han var ti år gammel.

Han ble ordinert til prest i 1870, men hadde en personlig krise etter en pilegrimsreise til det hellige land i 1886. I årene som fulgte brukte han tid sammen med synske personer og eksorsister før han under tvil forlot sitt tildelte verv som prest i 1895.

Dette kunne ikke kirken akseptere og straffet ham ved å frata ham retten til å praktisere i den spanske kirken i tre år. I 1898 ble han benådet og ansatt som kapellan og poet i en menighet i Barcelona.

Jacint Verdaguer er først og fremst kjent for sine episke dikt. Hovedverket er L'Atlàntida (1877), som skildrer Atlantis' undergang. Diktet har storslåtte naturskildringer av katalansk landskap, i likhet med hans andre store epos Canigó (1886; Canigou), som handler om kampen mot maurerne.

Verdaguer skrev også patriotiske dikt som Oda a Barcelona (1883; Ode til Barcelona) og religiøs poesi, for eksempel Idillis i cants místics (1879;Romanser og mystiske sanger) og Jesús infant (1896; Den unge Jesus), preget av enkel og folkelig religiøsitet. Språket er svært klangfullt, og han har hatt stor innflytelse på utviklingen av litterært katalansk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg