Nasjonalsang
Norsk Fædrelandssang, som senere ble kjent som Ja, vi elsker dette landet, ble første gang publisert i Aftenbladet 1. oktober 1859.
Nasjonalsang
Nasjonalsang

Ja, vi elsker dette landet, med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson, i sin første utforming trykt i Aftenbladet til Stortingets åpning 1. oktober 1859. En omarbeidet versjon av diktet ble trykt i Illustreret Nyhedsblad 20. desember 1863. Utformingen diktet fikk i Bjørnsons samling Digte og Sange fra 1870 og 1904, har blitt den endelige. Diktet er tonesatt for mannskor av Rikard Nordraak, trolig i 1863–64.

Nasjonalsang
Norsk fedrelandssang
Rikard Nordraaks renskrevne manuskript til "Norsk Fædrelandssang". Tilføyelser med blyant og blåblyant ved Johan Diederich Behrens og annet blekk, ved Behrens og andre/en annen. Tekst av Bjørnstjerne Bjørnson ("Ja, vi elsker dette Landet").
Norsk fedrelandssang
Nasjonalbiblioteket.
Lisens: fri

Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang.

Faktaboks

Også kjent som

Norsk Fædrelandssang

Teksten til Ja, vi elsker dette landet er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Den ble i sin første utforming trykt i Aftenbladet til Stortingets åpning 1. oktober 1859 og var tilegnet kong Karl 4.

Melodien er av Rikard Nordraak og ble sannsynligvis skrevet i 1863–1864.

I 1863 kom et nytt opptrykk av teksten med endringer, og sangen forelå i sin endelige form i 1870. Den endelige tekstversjonen har åtte strofer, men vanligvis synges kun den første og de to siste.

Ja, vi elsker dette landet ble raskt anerkjent som nasjonalsang etter urfremføringen i 1864, men den ble først vedtatt av Stortinget som offisiell nasjonalsang 11. desember 2019.

Diktet (teksten)

Diktet ble skrevet da Norge var i personalunion med Sverige, og har en kompleks historie. Både tittel, ord, språkformer, strofeantall og innhold endret seg i en tiårsperiode. Påvirket av ulike politiske hendelser forvandlet Ja vi elsker seg fra å være et politisk leilighetsdikt til å bli en nasjonalsang med allment preg.

Første versjon med seks strofer ble trykt i Aftenbladet til Stortingets åpning 1. oktober 1859 og var tilegnet unionskongen Karl 4. (i Sverige kjent som Carl 15.). På samme avisside sto en artikkel som oppfordret Stortinget til å sette seg imot svenske unionskrav. Både artikkel og dikt var usignert, men det er fastslått at forfatteren var Bjørnson. Dette fremgår av brev fra Bjørnson til Aftenbladets redaktør Ole Richter 30. september 1859. I denne versjonen finnes en strofe (den femte) som Bjørnson ikke tok med senere; her omtales kongen som en forsvarer av Norges selvstendighet innenfor en fredelig union hvor plogen har erstattet våpen. Kongen nektet imidlertid å undertegne det norske stortingsvedtaket om å avskaffe det upopulære stattholderembetet.

Da en omarbeidet versjon av diktet sto trykt og signert i Illustreret Nyhedsblad 20. desember 1863, var kong Karl fjernet. Unionsproblemene hadde nå kommet i skyggen av en annen politisk krise, konflikten i de sønderjyske grenseområdene mellom Danmark og Tyskland (se den dansk-tyske krig). Som Henrik Ibsen mante Bjørnson til felles nordisk innsats til støtte for Danmark. Men håpet brast. Unionsrikene Norge- og Sverige holdt seg utenfor krigen, Danmark kjempet alene og led nederlag. Som ledd i agitasjonen omarbeidet Bjørnson fedrelandsdiktet fra 1859. Oppmerksomheten var nå ikke bare rettet mot Norges selvstendighet, men hele Nordens skjebne. Gjennom en ny og særpreget strofe («Fienden sit Vaaben kasted») appellerer Bjørnson til forsoning og samhold.

I Bjørnsons samling Digte og Sange fra 1870 er diktet utvidet til åtte strofer, en historiebok i miniatyr, og det er denne versjonen som er blitt stående. Til den nye utgaven av Digte og Sange i 1904 foretok han kun noen små ortografiske endringer. Nå henspiller sangen ikke bare på historiske hendelser og samtidens politiske forhold, men vender blikket også mot fremtiden og vektlegger allmenngyldige verdier, fra ansvarsfølelse og forsakelse til selvkritikk og solidaritet. Oppmerksomheten rettes ikke bare mot vinnere og ledere, men like meget mot ukjente, trofaste slitere, kvinner og menn, som har utført en gjerning. Krise og krig danner bakteppe for sangen, men Bjørnson hyller alt annet enn krigersk og selvgod mentalitet.

Den eneste kjente kilden til teksten fra Bjørnsons egen hånd ligger i Gunnerus-biblioteket, NTNU Universitetsbiblioteket (fMs 449). I 2012 ble dette manuskriptet innlemmet i den norske gren av UNESCOs Memory of the World-program, Norges dokumentarv.

Melodien

Melodien er av Bjørnsons fetter, Rikard Nordraak, og ble sannsynligvis laget i 1863 under Nordraaks studieopphold i Berlin. Raskt harmoniserte han den for mannsstemmer. Selv ga han ikke sangen tempo- eller karakterbetegnelse. Det var mannskordirigent Johan Diederich Behrens som la inn anvisning om et marsjpreg i manuskriptet og i den trykte versjonen. Bjørnson selv kalte sin fedrelandssang en hymne, og han skal flere ganger ha protestert mot en hurtig fremføring. Det er ikke vanlig at en nasjonalsang har så stort toneomfang som Ja, vi elsker, men selv om den ikke er lett å synge som allsang, ble den raskt populær. Snart plystret gateguttene melodien. Sangen slo igjennom også hos de musikkyndige, og ble et fast innslag ved korkonserter i og utenfor Norge. Dertil kom den inn i allsangbøker og skolesanghefter. Ingen annen tonesetting til Ja, vi elsker har maktet å gjøre Nordraaks melodi rangen stridig.

Urfremføring

Første gang nasjonalsangen ble sunget offentlig, var i Eidsvollsbygningen i forbindelse med 50-årsjubileet for Grunnloven, 17. mai 1864, fremført av et for anledningen sammensatt mannskor (med Den norske Studentersangforening i spissen) under ledelse av Behrens. Den lød i reprise på Slottsplassen da sangerne hadde vendt tilbake til Christiania. Samme kveld fremførte vel 200 mannssangere Ja vi elsker under en konsert fra søylehallen foran Universitetet. Dermed var tradisjonen med mannskorsang fra Universitetets hovedtrapp innledet.

Anerkjennelse

Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet teksten til Norges nasjonalsang. Foto: Anders Beer Wilse, 1908. Eier: Oslo Museum, tilgjengelig under CC BY-SA 3.0 NO.
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Rikard Nordraak

Rikard Nordraak. Fotografert omkring 1860.. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Rikard Nordraak
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Det tok ikke lang tid før Ja, vi elsker avløste de to mest kjente nasjonalsangene: Johan Nordahl Bruns drikkevise fra slutten av 1700-tallet, «For Norge, Kjæmpers Fødeland» og Sønner af Norge (vinner i Det Kgl. Selskab for Norges Vels konkurranse om en fedrelandssang i 1820), med tekst av Henrik Anker Bjerregaard og melodi av Christian Blom.

I kraft av sin popularitet fikk Ja vi elsker etter urfremføringen i 1864 raskt status som selve nasjonalsangen. Først 11. desember 2019 anerkjente Stortinget enstemmig Ja, vi elsker som Norges offisielle nasjonalsang. I avgjørende øyeblikk i nasjonens liv har sangen virket som et frihetssymbol, samlende og styrkende, under unionsstriden på slutten av 1800-tallet og under den tyske okkupasjonen av Norge i årene 1940–1945.

Sangtekst

(Bjørnsons siste bearbeidelse fra 1904, her i lett modernisert ortografi)

1.

Ja, vi elsker dette landet

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker

på vår far og mor

og den saganatt som senker

drømme på vår jord.

2.

Dette landet Harald berget

med sin kjemperad,

dette landet Håkon verget

medens Øyvind kvad.

På det landet Olav malte

korset med sitt blod,

fra dets høye Sverre talte

Roma midt imot.

3.

Bønder sine økser brynte

hvor en hær drog frem;

Tordenskjold langs kysten lynte

så den lystes hjem.

Kvinner selv stod opp og strede

som de vare menn,

andre kunne bare grede,

men det kom igjen!

4.

Visstnok var vi ikke mange,

men vi strakk dog til,

da vi prøvdes noen gange,

og det stod på spill.

Ti vi heller landet brente

enn det kom til fall;

husker bare hva som hendte

ned på Fredrikshald!

5.

Hårde tider har vi døyet,

ble til sist forstøtt;

men i verste nød blåøyet

frihet ble oss født.

Det gav faderkraft å bære

hungersnød og krig,

det gav døden selv sin ære –

og det gav forlik.

6.

Fienden sitt våpen kastet,

opp visiret fór,

vi med undren mot ham hastet;

ti han var vår bror.

Drevne frem på stand av skammen

gikk vi søderpå;

nu vi står tre brødre sammen,

og skal sådan stå!

7.

Norske mann i hus og hytte,

takk din store Gud!

Landet ville han beskytte,

skjønt det mørkt så ud.

Alt hvad fedrene har kjempet,

mødrene har grett,

har den Herre stille lempet

så vi vant vår rett.

8.

Ja, vi elsker dette landet

som det stiger frem

furet, værbitt over vannet

med de tusen hjem.

Og som fedres kamp har hevet

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jørgensen, Jon Gunnar, Anne Jorunn Kydland Lysdahl og Vigdis Ystad: Historien om «Ja, vi elsker», 2002, Pax.
  • Kydland, Anne Jorunn, Øyvind Norheim og Vigdis Ystad. Bjørnsons sangskatt, 2010, Messel forlag / Nasjonalbiblioteket
  • Kydland, Anne Jorunn. «Nytt lys på nasjonalsangens historie». I: Studia Musicologica Norvegica, årg. 47:1, 2021, s. 63–72

Kommentarer (5)

skrev Dagfinn Koch

Er det ikke sånn at Ja, vi elsker er Norges de facto nasjonalsang? Den har aldri blitt bestemt at den skal være det av Stortiget. Forøvrig er Norge en av de få land i Verden som ikke har en offisiell nasjonalsang. Selv om en kan benytte Wikipedia som kilde, er den ikke den mest troverdige bestandig... Men: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_national_anthems Interfessant er det også ar www.norway.org ikke oppgir at den er de facto.

svarte Erik Bolstad

Stortinget anerkjente enstemmig Ja, vi elsker dette landet som offisiell nasjonalsang 11. desember 2019.

skrev Knut A. Rosvold

Noe helt annet: Det bør vel være et skille mellom hvert vers ?

skrev Dagfinn Koch

Ville også Norge i rødt, hvitt og blått kunne nevnes også, med tanke på II-verdenskrig? http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_rødt,_hvitt_og_blått

svarte Lars Roede

Den har allerede sin velfortjente artikkel i SNL av Per Vollestad.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg