Július Barč-Ivan var en slovakisk forfatter og regnes som en av landets betydeligste moderne dramatikere.
Både i sine dramaer og i sin prosa er Barč-Ivan en ekspresjonist med sans for det mystiske. I sine første verk, som novellesamlingen Pohádka (Eventyret, 1933) og skuespillene 3000 ľudí (3000 mennesker, 1934), Človek, ktorého zbili (Mannen som er blitt slått, 1936) og Diktátor (Diktatoren, 1938), fremstod han som en slags kristen anarkist.
Senere fikk han impulser fra eksistensialismen og fokuserte mer på individets indre liv og spørsmål omkring synd, soning og menneskets åndelige gjenfødelse. I moderne tragedier som Matka (Moren, 1943), Neznámy (Den ukjente, 1944), Dvaja (To, 1945) og Veža (Tårnet, 1947), foruten romanen Železné ruky (Jernhender, 1948) og en rekke senere noveller, merkes Barč-Ivans åndelige slektskap med forfattere som Jean-Paul Sartre, Albert Camus og Samuel Beckett.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.