Július Barč-Ivan, slovakisk forfatter, en av landets betydeligste moderne dramatikere. Både i sine dramaer og i sin prosa er han en ekspresjonist med sans for det mystiske. I sine første verk, som novellesamlingen Eventyret (1933) og skuespillene 3000 mennesker (1934), Mannen som er blitt slått (1936) og Diktatoren (1938), fremstod han som en slags kristen anarkist. Senere fikk han impulser fra eksistensialismen, og fokuserte mer på individets indre liv og spørsmål omkring synd, soning og menneskets åndelige gjenfødelse. I moderne tragedier som Moren (1943), Den ukjente (1944), To (1945) og Tårnet (1948), foruten romanen Jernhender (1948) og en rekke senere noveller, merkes Barč-Ivans åndelige slektskap med forfattere som Sartre, Camus og Beckett.