Jóhann Hjálmarsson

Jóhann Hjálmarsson er en islandsk lyriker og litteraturkritiker.

Han debuterte i 1956 med diktsamlingen Aungull i tímann (Angel i tiden), og har siden gitt ut en rekke diktsamlinger. Et grunntema i de første samlingene er letingen etter veier ut fra en opplevelse av isolasjon. Etter hvert kommer impulser fra spansk, fransk og søramerikansk diktning til uttrykk.

Hjálmarsson er en av de få islandske dikterne som er påvirket av surrealismen. Denne blir utgangspunkt for en åpnere diktform i 1970-årene. I flere dikt uttrykkes et klart sosialt engasjement. Diktsamlingene i 1980- og 1990-årene blir imidlertid igjen mer lukkede og pessimistiske, som for eksempel i samlingen Ákvörðunarstaður myrkrið (1985, Bestemmelsessted mørket). Samlingene Marlídendur (1998, De usalige som svever over havet), Hljóðleikar (2000, Tausheter) og Vetrarmegn (2003, Vintermakt) kan leses som en trilogi og utgjør et høydepunkt i forfatterskapet. I 2001 kom det ut et stort utvalg av hans diktsamlinger, Med sverð gegnum varir: úrval ljóða 1956–2000.

Han har også gitt ut en rekke gjendiktninger av utenlandsk lyrikk, redigert flere antologier og har i en årrekke vært aktiv som litteraturkritiker i landets ledende avis, Morgunblaðið. En viktig bok om moderne islandsk lyrikk er hans essaysamling Íslenzk nútimaljóðlist (1975).

Gjendiktninger til norsk ved Knut Ødegård finnes i Moderne islandske dikt (1990).