Jégé

Jégé var en slovakisk forfatter.

Jégé var lege av yrke og en allsidig orientert intellektuell, noe som gjenspeiler seg i hans forfatterskap. Med sine samfunnskritiske noveller fra perioden 1889–1891 introduserte han naturalismen i slovakisk litteratur, men sitt store kunstneriske oppsving fikk han først etter den første verdenskrig.

I romanene Adam Šangala (1923) og Svätopluk (1928) og i en rekke noveller tok han i bruk emner fra slovakisk og annen historie for å påvise at menneskets natur ikke forandrer seg, og at den brutale politiske makten til alle tider har knust individenes idealisme. Grunntonen her er fortsatt naturalistisk, men særlig i skildringen av personenes underbevisste motiver tenderer den mot ekspresjonismen.

Jégés pessimistiske livssyn kom også til uttrykk i hans verker med samtidstematikk. Foruten flere novellesamlinger og skuespill gjelder dette romanene Cesta životom (En vei gjennom livet, 1930), som kanskje er hans beste, Alina Országhová (1934) og S duchom času (I tidens ånd, 1937).