Jégé var lege av yrke og en allsidig orientert intellektuell, noe som gjenspeiler seg i hans forfatterskap. Med sine samfunnskritiske noveller fra perioden 1889–1891 introduserte han naturalismen i slovakisk litteratur, men sitt store kunstneriske oppsving fikk han først etter den første verdenskrig.
I romanene Adam Šangala (1923) og Svätopluk (1928) og i en rekke noveller tok han i bruk emner fra slovakisk og annen historie for å påvise at menneskets natur ikke forandrer seg, og at den brutale politiske makten til alle tider har knust individenes idealisme. Grunntonen her er fortsatt naturalistisk, men særlig i skildringen av personenes underbevisste motiver tenderer den mot ekspresjonismen.
Jégés pessimistiske livssyn kom også til uttrykk i hans verker med samtidstematikk. Foruten flere novellesamlinger og skuespill gjelder dette romanene Cesta životom (En vei gjennom livet, 1930), som kanskje er hans beste, Alina Országhová (1934) og S duchom času (I tidens ånd, 1937).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.