Jämtland (norsk: Jemtland) har mange oldfunn fra steinalder og jernalder; fra mellomliggende tid er det få funn. Det synes rimelig å anta at bondekolonisasjonen – som kanskje særlig har skjedd fra Trøndelag – i hovedsak er knyttet til yngre jernalder, særlig vikingtid, og med en ytterligere ekspansjon i kristen middelalder. Men parallelt med denne fortsatte en fangstkultur inn i kristen middelalder.

Et viktig spørsmål er hvilken gruppe som bar oppe fangstkulturen i skogs- og fjellområdene. Samene har i den sammenheng vært nevnt, men dette er fortsatt omstridt.

Gamle ferdselsveier mellom Trøndelag og østersjøkysten, som Romboleden, gikk gjennom Jämtland; kulturinnflytelser har åpenbart gått begge veier. Stedsnavn viser at det har vært religiøse midtpunkter på Frösön og Norderön i Storsjön, hvor Frøy og Njord ble dyrket.

Jemtene hadde sin egen organisasjon, en aristokratisk «bonderepublikk», og eget ting, Jamtamót, på Frösön. Området ble kristnet ca. år 1000 og kom under erkebiskopen i Uppsala; men handelsinteressene drog mot vest, og fra kong Sverres regjeringstid (1177-1202) hørte Jämtland politisk under den norske kronen.

Landskapet ble imidlertid ikke en fullt integrert norsk landsdel på linje med for eksempel Trøndelag, men hadde en posisjon innenfor den norske kongens velde mer lik et skattland.

Under Den nordiske sjuårskrigen (1563–70) ble Jämtland erobret av svenske tropper, men den svenske okkupasjonen ble avsluttet ved freden i Stettin i 1570. Fredsslutningen bestemte også at Jämtland ble lagt under Trondhjems stift. Dermed var landskapets delvise svenske administrative tilhørighet brutt.

Jämtland ble imidlertid nok en gang okkupert av svenskene under Kalmarkrigen 1611–13, og befolkningen ble tvunget til å avlegge troskapsed til den svenske kongen. Ved fredsslutningen måtte imidlertid svenskene enda en gang oppgi Jämtland, og Christian 4. lot gjennomføre en hardhendt avstraffelse av befolkningen for deres frafall fra den norske kronen. I årene som fulgte var jemtene gjenstand for en massiv integrering i den norske delen av det oldenborgske statssystemet, kanskje det sterkeste inkorporasjonsprosjektet i Jämtlands historie fram til da.

Ved freden i Brömsebro i 1645 var Jämtland likevel blant de provinsene som Christian 4. og det danske riksrådet gikk med på å avstå til Sverige, trolig for å unngå å måtte avstå skånelandskapene (Skåne, Halland og Blekinge) som svenskene opprinnelig hadde ønsket. Det ble satt i gang en omfattende forsvenskningsprosess, som i begynnelsen hadde lite hell med seg, ikke minst fordi den dansk-norske integrasjonspolitikken i årene forut hadde gitt resultater.

Under krigene i 1657–60 og 1676–79 hilste befolkningen de norske troppene som befriere. En svensk rapport i 1657 beskrev innfødte jemter til å være "så gode norske , som de i Norge bo". Først etter skogsdriftens store oppkomst i 1840-årene ble de økonomiske interesser vendt østover. Jämtland fikk beholde et visst indre selvstyre; det gamle ting fortsatte under navnet landsting like frem til 1863.

  • Ahnlund, N. m.fl., 1945-90: Jämtlands och Härjedalens historia, 5 b. & Arkeologisk inledning, Norstedts/Jämtlands läns museum Finn boken
  • Egervärn, E.A. & F. Järnankar, 1993: Jämtlands och Härjedalens historia, Finn boken
  • Hemmendorff, O., 2002: Arkeologiska utflykterFinn boken
  • Holm, Olof (red.), 2011: Jämtland och den jämtländska världen 1000-1645, Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Konferencer 75
  • Torp, E., red., 1994: -vår lott och arvedel!: en antologi om JämtlandFinn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.