Ján Kollár
Faktaboks
- Uttale
- kˈåla:r
- Født
- 29. juli 1793, Mošovce, Slovakia (den gang Habsburg-imperiet)
- Død
- 24. januar 1852, Wien, Østerrike
Forfatterskap
Fra 1849 var Kollár professor i slavisk arkeologi i Wien. Hans utgave av 2500 slovakiske folkeviser (1834–1835) fikk stor betydning for dannelsen av et selvstendig slovakisk skriftspråk, men selv stilte han seg i spissen for dets motstandere og skrev sine dikt på tsjekkisk. Hovedverket er sonett-syklusen Slávy dcera (Slávas datter, 1824; utvidet utgitt 1832), der Kollárs gjennomgangstema er kjærligheten til sin idealkvinne og til sitt folk.
Under innflytelse av Johann Gottfried von Herders ideer gjorde han seg til talsmann for panslavismen, som han betraktet som et tett kulturelt samarbeid mellom de slaviske folkene. Denne problematikken behandlet han blant annet i skriftet O literarnéj vzájemnosti mezi kmeny a nářečími slavskými (Om litterær gjensidighet mellom de slaviske stammer og dialekter, 1836). I vest- og sørslavernes kamp for nasjonal selvstendighet spilte hans program en viktig rolle, mens det andre steder fremkalte til dels sterke advarsler mot panslavismens politiske konsekvenser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.