Ján Kollár, slovakisk lyriker, tenker og luthersk prest; fra 1849 professor i slavisk arkeologi i Wien. Hans utgave av 2500 slovakiske folkeviser (1834–35) fikk stor betydning for dannelsen av et selvstendig slovakisk skriftspråk, men selv stilte han seg i spissen for dets motstandere og skrev sine dikt på tsjekkisk. Hovedverket er sonett-syklusen Slávas datter (1824, utvidet utg. 1832), der Kollárs gjennomgangstema er kjærligheten til sin idealkvinne og til sitt folk.

Under innflytelse av J. G. Herders ideer gjorde han seg til talsmann for panslavismen, som han betraktet som et tett kulturelt samarbeid mellom de slaviske folkene. Denne problematikken behandlet han bl.a. i skriftet Om litterær gjensidighet mellom de slaviske stammer og dialekter (1836). I vest- og sørslavernes kamp for nasjonal selvstendighet spilte hans program en viktig rolle, mens det andre steder fremkalte til dels sterke advarsler mot panslavismens politiske konsekvenser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.