Ján Johanides, slovakisk forfatter. Han skriver oftest om menneskers indre liv, som han, særlig i sine senere verker, setter i en videre sosial sammenheng. Bøkene hans utmerker seg ved et sterkt, ekspressivt språk, dyp psykologisk innsikt og vilje til eksperimentering. Nevnes kan novellesamlingen Privatliv (1963), de større romanene Stallkaren Marek og den ungarske paven (1983) og Å lede over broen (1991), og verkene på grensen mellom lang novelle og kortroman, som Stenbruddets essens (1965), Nei (1966), De glemte kråkene (1978), Oravas sørgeligste ballade (1987), Barfrost (1990; norsk utg. 2003), Katten og vintermennesket (1994), Straffende forbrytelse (1995), Se i Londons blå øyne (2000) og Den skuddsikre kvinnen (2002), samt det viktige essayet Rembrandt (1996). Johanides er oversatt til flere andre språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.