J, j, den tiende bokstaven i vår versjon av det latinske alfabetet, var ukjent i det eldste latinske alfabetet. Tegnet for j, en forlenget i, ble brukt alt på 1300-tallet, og på 1600-tallet var skillet mellom det vokaliske i-tegn og det konsonantiske j-tegn gjennomført i det store og hele.

J (på norsk kalt jodd eller je) er i vårt språk tegnet for en stemt, palatal approksimant. Denne uttalen har den også i mange andre språk: tysk, nederlandsk, de slaviske språkene som bruker latinsk alfabet, latvisk, litauisk, albansk, maltesisk. Bokstaven uttales på engelsk [dʒ], på fransk, katalansk og portugisisk [ʒ], på spansk [x].

Forbindelsene gj og hj uttales på norsk som j (f.eks. gjemme, hjem).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.