Faktaboks

J. D. Salinger
Jerome David Salinger
Uttale
sˈælindʒə
Født
1. januar 1919, Manhattan, New York, USA
Død
27. januar 2010, Cornish, New Hampshire, USA
J. D. Salinger
J. D. Salinger
Av .

Jerome David Salinger var en amerikansk forfatter. Han skrev i hovedsak noveller, men det er hans eneste roman, The Catcher in the Rye, utgitt 1951, som gjorde ham berømt og som han vil bli husket for. Denne boken om en 16 år gammel gutts opprørske tanker og oppførsel mot skole og autoriteter og mot en voksenverden han opplever som falsk eller uekte («phony»), ble forstått som en hel generasjons uttrykk for misnøye og utrygghet overfor voksenlivet.

Romanen fikk et enormt gjennomslag, både da den kom ut og i flere tiår etterpå. Boken ble oversatt til norsk allerede året etter utgivelsen med tittelen Hver tar sin – så får vi andre ingen (1952), og på nytt, femti år etter utgivelsen, da med tittelen Redderen i rugen (2005). Når aviser lager lister over de de 100 beste bøkene på engelsk i det 20. århundre, er The Catcher in the Rye nesten alltid på listen.

Det er en plass den har sikret seg både gjennom fortellemåten og den troverdige og tilforlatelige uttrykksmåten til hovedpersonen, Holden Caulfield, og det gjennomslaget den har fått som en av de mest brukte romaner i undervisningen ved videregående skoler og college i USA. Men den er også en av de mest bannlyste eller «forbudte» bøker på grunn av alt det «usunne» og farlige den ble sagt å representere.

Forfatteren var først og fremst novelleforfatter, og ble etter hvert en av flere av de mange kjente forfatterne i USA som var tett knyttet til prestisjemagasinet The New Yorker (for eksempel John Cheever og John Updike). Men han debuterte med en novelle i Story så tidlig som i 1940 – «The Young Folks».

Omslaget til førsteutgaven av The Cathcer in the Rye, 1951
Omslaget til førsteutgaven av The Cathcer in the Rye, 1951
Av /Little Brown.

Bakgrunn

J.D. Salinger ble født inn i en jødisk familie, selv om moren ikke hadde jødisk bakgrunn, men forandret navnet sitt og tilpasset seg regler og krav i det jødiske miljøet. Faren var handelsmann, og familien bodde sentralt og fint – fra 1932 på Park Avenue på Manhattan. Der vokste Jerome opp med sin eldre søster, Doris, og gikk på privatskoler i nærheten. Han var en del av fektelaget på privatskolen, bidro i skoleavisen og var med i flere skuespill. Salinger har innrømmet at boken The Catcher in the Rye langt på vei var selvbiografisk og bygde på hans egen oppvekst på Manhattan, New York.

Salinger skulle nok gjerne ha blitt skuespiller, men ble sendt til et militærakademi hvor han ble uteksaminert i 1936. Etterpå ble han av faren sendt til Europa for å lære om import av og handel med kjøtt, men det var en karriere han brått avsluttet. I stedet studerte han litt tilfeldig ved et college i Pennsylvania før han i 1939 oppholdt seg ved Columbia University og fulgte kurs i kreativ skrivning under redaktøren for magasinet Story. Salingers debut kom nettopp der, i 1940.

Men Salinger hadde satt seg høyere mål og begynte å sende noveller til The New Yorker. En av disse ble antatt i 1941 – «Slight Rebellion off Madison» – men krigshendelsene gjorde at den ikke ble trykt der før i 1946. Novellens hovedperson heter Holden Caulfield, og slik sett er denne teksten viktig for utviklingen av forfatterskapet. Men i forfatterens liv var det alt annet enn litteratur som kom til å være viktig. Salinger ble innkalt til tjeneste i hæren våren 1942, og var i aktiv tjeneste gjennom så vel D-dagen som de store slagene som ledet fram til Tysklands fall. Etter det var han med på etterretningsarbeid i Tyskland, der han også giftet seg og kom hjem med sin nye kone i 1946. Åtte måneder senere var hans første ekteskap imidlertid over.

Salinger bodde på Manhattan fram til 1953 da han kjøpte seg en eiendom i Cornish, New Hampshire. Her trakk han seg tilbake fra alt liv i rampelyset, og gjemte seg ifølge mytene bak et høyt plankegjerde og gjorde seg utilgjengelig. Men helt isolert var han hverken da eller senere. Han giftet seg på nytt i 1955, med Claire Douglas og de fikk to barn. Datteren Margaret Salingers memoarbok, Dream Catcher, gir blant annet innsyn i alle de skiftende trosretninger – fra Zen-buddhisme til Christian Science, som Salinger fikk kona med på – og tar oppgjør med noen av mytene om den tilbaketrukne og hemmelighetsfulle forfatter som tidlig sluttet å publisere. Ekteskapet ble oppløst i 1967. I en periode på ti måneder i 1972 bodde 18-årige Joyce Maynard sammen med Salinger, før forholdet tok en brå slutt. Mot slutten av 1980-tallet giftet Salinger seg for tredje gang med sykepleieren Colleen O’Neill som var 40 år yngre enn ham. Vi vet lite om privatlivet hans i de mange årene fram til hans rolige død av naturlige årsaker i 2010, men vi vet de var fylt av krangler, rettssaker og kamp for nettopp å få være i fred og beskytte det han allerede hadde skapt. Det er nesten uforklarlig at han aldri sa ja til filmatiseringen av The Catcher in the Rye, tross utallige tilbud, men med sine skuespillerdrømmer fra unge år, er det blitt sagt at det for ham var utenkelig at noen andre enn han selv spilte rollen som Holden Caulfield.

Forfatterskap

Salingers forfatterskap tok først av etter 1946, med den første novellen i The New Yorker, og enda mer da «A Perfect Day for Bananafish» ble trykt der i 1948. Etter å ha blitt refusert en rekke ganger, ble de fleste av novellene hans trykt nettopp i dette magasinet. En samling med sju noveller fra The New Yorker, sammen med to de hadde refusert, kom ut i bokform i 1953 under den enkle tittelen Nine Stories. Boken solgte uvanlig godt til novellesamling å være – kanskje først og fremst fordi de var skrevet av forfatteren av The Catcher in the Rye?

Salinger publiserte nesten ingenting mer i løpet av 1950-tallet. Det kom to noveller på trykk i 1955 og én i 1957 og i 1959. Disse ble så samlet og gitt ut i to samlinger: Franny and Zooey (1961) og Raise High the Roof Beam, Carpenters and Seymour: An Introduction (1963). Salinger hadde planer om å gjøre mye mer ut av den fiktive Glass-familien som ble introdusert i «A Perfect Day for Bananafish», og sa selv at han på ingen måte var ferdig med serien om denne familien. Men det kom bare en tekst til – den lange novellen «Hapworth 16, 1924» (The New Yorker, 1965). Forfatteren planla å skrive mye mer om «en nybyggerfamilie i New York i det 20. århundre, familien Glass. Det er et langsiktig prosjekt, avgjort ærgjerrig, og faren for at jeg skal komme til å gå i stå før eller senere … er virkelig nok.» Han gikk kanskje i stå, men ryktene vil ha det til at Salinger skrev hele tiden, uten å bry seg om å publisere. I Franny and Zooey ble det på omslaget trykt følgende (på norsk bak i boken): «Det er min kjetterske oppfatning at forfatterens følelse av personlig anonymitet er den nest-verdifulleste ting han har fått på hjemlån i sine arbeidsår.» Det som måtte være av upublisert materiale, er ennå ikke blitt gitt ut, selv om arvingene har lovt at det skal skje.

The Catcher in the Rye

Bokomslag, Redderen i rugen

Holden Caulfield er både forteller og hovedperson i The Catcher in the Rye (Redderen i rugen). Den er fortalt på et direkte og nærmest muntlig språk preget av slang og sterke overdrivelser. Leseren får beskjed i de første setningene om hva man ikke skal forvente seg, og deretter får vi i en slags innledende tekst høre at Holden er på en institusjon i nærheten av Hollywood der storebroren, forfatteren, nå oppholder seg. Sammen med romanens avslutningskapittel utgjør de første par sidene en ramme rundt hovedteksten, slik at man forstår at det fortelles om hendelser som fant sted for et års tid siden, og at Holden nå får psykiatrisk hjelp for å komme tilbake til «normalen» og til skolen, for å bli klar for det voksenlivet han forakter og vil redde barn fra å falle ut i.

Den egentlige historien begynner med at Holden blir utvist fra privatskolen Pencey Prep, etter å ha strøket i alle fag bortsett fra engelsk. Han misliker alle rundt seg, og hater noen av dem. De fleste er i hans øyne «phonies», og altfor mange både ved skolen og rundt ham på Manhattan er «perverts». Det ser ut til at litteratur og det å skrive selv ligger til familien – storebroren er forfatter, den døde minstebroren skrev dikt på baseball-hansken sin, Phoebe, søsteren på ti, skriver dagbok – og Holden både leser god litteratur og er dyktig i det eneste faget han bryr seg om. Men han er i opprør, i ubalanse, og usikker og redd under en overflate av kjekkaseri og uthenging av alt og alle – bortsett fra lillesøsteren. Han kommer i klammeri og får skikkelig bank både på skolen og på hotellet han sjekker inn på i New York, og den gatepiken han får sendt til rommet sitt, vil han bare prate med. Han er 16 år, påstår han er 22, oppfører seg veslevoksent i en verden der uskyld av ethvert slag står for fall. De lærerne han tross alt har et forhold til, svikter ham, om da ikke Holden er totalt homofob og ser en overgriper overalt. Holden har kommet for tidlig hjem og vil ikke møte foreldrene; derfor sniker han seg inn i familiens leilighet og oppsøker Phoebe. Hun står for alt det rene og uskyldige som Holden vil beskytte, og da må stygge ord på fire bokstaver fjernes fra veggene, og noen må sørge for at de som leker i rugåkeren, ikke faller utenfor klippen der den slutter. Men kanskje skjønner han til slutt, i striregnet utenfor en karusell i dyrehagen med Phoebe og noen andre unger på, at det ikke nytter å si noe eller redde alle: Faller de av, så faller de av.

Holden lyver ustoppelig, han drømmer om å reise vestover og bli eneboer, men vet at det meste er selvbedrag, en flukt og en løgn, men kan ikke annet enn møte verden med sinne og forakt som dekker over en usikkerhet og en angst som kanskje er det sterkeste og viktigste ved en roman som tåler å bli lest på nytt 70 år etter, også av en voksen leser. Tapet av uskyld og den vanskelige overgangen til voksenlivet står alltid sterkt i vestens litteratur.

Utgivelser

  • The Catcher in the Rye (1951). Norske utgaver: Hver tar sin – så får vi andre ingen (1952). Oversatt av Åke Fen. Redderen i rugen (2005). Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen.
  • Nine Stories (1953) – norsk utgave: Ni noveller (1979)
  • Franny and Zooey (1961) – norsk utgave: Franny og Zooey (1962)
  • Raise High the Roof Beam, Carpenters and Seymour: An Introduction (1963)
  • Three Early Stories (2014)

Litteratur

  • Paul Alexander, Salinger: A Biography (1999)
  • Ian Hamilton, In Search of J. D. Salinger (1988)
  • Joyce Maynard, At Home in the World (1998)
  • Margaret Salinger, Dream Catcher: A Memoir (2000)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg