Ivar Hyldmo

Hyldmo tok examen artium i 1916, og gikk ut av 5. divisjons underoffisersskole i Trondheim i 1913, og gikk videre til Krigsskolen, der han tok øverste avdeling i 1918. Samme år ble han premierløitnant i 5. divisjons infanteri, og utnevnt til kaptein i 1921.

I 1918–1919 tjenestegjorde han som adjutant ved Infanteriregiment nr. 13 (IR 13), deretter som regimentintendant ved samme avdeling i 1919–1923, og så ved Infanteriregiment nr. 12 (IR 12) i 1924–1929. I 1929 ble han beordret som sjef for 10. kompani i Nordre Hålogaland Infanteriregiment nr. 15 (IR 15) på Elvegårdsmoen.

Hyldmo gikk inn i distriktstjeneste, noe som innebar at han ikke var fulltids ansatt som offiser, men tok en sivil stilling som hovedbeskjeftigelse. Etter å ha vært lærer ved Steinkjer folkeskole og deretter Steinkjer høyere allmennskole, begynte han ved Eid kommunale gymnas i Nordfjordeid i 1923; en stilling han hadde til 1929. Som følge av beordringen til IR 15 flyttet han til Ofoten, og ble bestyrer for Ballangen kommunale middelskole. Her ble han rektor, en stilling han hadde fram til og etter krigen, til 1968.

Ved utbruddet av andre verdenskrig var Hyldmos bataljon blant de avdelinger som ble innkalt til nøytralitetsvakt. Følgelig lå Bn II/IR 15 på Setermoen i Bardu da Norge ble angrepet, 9. april 1940. Her ble bataljonen øyeblikkelig satt på krigsfot, og satt inn i kampene ved Narvik.

Hyldmo og hans bataljon deltok i flere harde kamper under felttoget, og ble berømmet for innsatsen under svært krevende forhold, blant annet ved Lapphaugen, Gratangen og Læigastind. Under harde tyske angrep og tilløp til panikk i egen avdeling gjorde Hyldmo seg berømt ved å trekke pistolen og anspore sine soldater med «Gå på, gutter. Det er Norge det gjelder!»

Bataljonen var den eneste norske avdeling som ble satt inn i det allierte angrepet på Narvik, 28. mai 1945. Avdelingen ble satt over Rombaken, og inn i en by som fortsatt var besatt av tyske styrker. Bataljonen fikk 12 drepte og 36 sårede i kampene.

En hovedårsak til av Bn 2 ble valgt var at den hadde et betydelig innslag av lokalkjent personell fra Narvik og nærområdet. Derfor var den også den eneste av avdelingene som hadde deltatt i gjenerobringen som ble forlagt i byen. Major Hyldmo ble 30. april beordret som kommandant av Narvik, av divisjonssjefen, generalmajor Carl Gustav Fleischer. Etter at de allierte oppga kampene i Nord-Norge, og Norge måtte kapitulere, ble også Hyldmos bataljon demobilisert, 9. juni 1940.

Sammen med et tusentalls andre norske offiserer ble Hyldmo høsten 1943 arrestert og sendt i tysk krigsfangenskap, først til Schildberg-leiren i det okkuperte Polen, deretter evakuert til Luckenwalde sør for Berlin. Han var krigsfange fram til Tysklands kapitulasjon i mai 1945.

Etter krigen fortsatte Hyldmo sin militære karriere. I 1951–52 var han, som oberst, sjef for Tysklandsbrigaden, som deltok i den allierte okkupasjonen av Tyskland. Deretter var han militærattaché til Storbritannia fra 1952 til 1958.

• Norsk forsvarshistorie
• Norge under andre verdenskrig
• Felttoget ved Narvik