Ivar Hallström, svensk komponist, pianist og sangpedagog. På 1800-tallet en av Sveriges mest fremgangsrike operakomponister med de nasjonalromantiske operaene «Den bergtagna» (1874) og «Vikingarna» (1877) som de fremste; den førstnevnte oppnådde status som nasjonalopera i Sverige. 

Hallström studerte klaver med professor Edmund Passy (1789–1870) og Theodor Stein (1819–93) og kom til å vise betydelige pianistiske egenskaper. Han studerte også jus ved Uppsala universitet og avla hovrettseksamen 1849. Etter dette fikk Hallström en rekke stillinger i svensk statsforvaltning. Under studietiden i Uppsala lærte han å kjenne prins Gustav, som ble en god venn og mentor. Hallstrøm regnes som autodidakt; sammen med sin store åpenhet og mottagelighet for musikalske inntrykk viser hans komposisjoner en personlig komposisjonsteknikk. På prins Gustafs initiativ ble Hallstrøm i 1853 ansatt som bibliotekar hos prins Oscar, senere kong Oscar 2, en stilling han hadde frem til sin død. Hallström var leder for Adolf Fredrik Lindblads musikkskole 1861–72 og sanginstruktør ved Kungliga Dramatiska Teatern 1881–85.

Hallstrøms verk består av et begrenset antall genrer – operaer, operetter, kantater, korsanger og klaverstykker. I studietiden skrev Hallstrøm en rekke virtuose klaverstykker samt en rekke sanger. Hans innsats for svensk ballett har ført til att svensk balletthistorie har måttet omvurderes. Han var den første svenske komponist som – sammen med Conrad Nordqvist (1840–1920) og belletmester Theodor Marckhl – viste interesse for balletten som selvstendig kunstform i Sverige. I den forbindelse kan nevnes «En dröm» (1871), «Ett äventyr i Skottland» (1875) og «Melusina» (1882) alle instrumentert av Conrad Nordqvist. 

Blant Hallstrøms operetter som tydelig er influert av opéra-comique, kan nevnes «Mjölnarvargen» (1871), «Silverringen» (1880) og eventyrspillet «Per Svinaherde» (1887). Som komponist lever imidlertid Hallstrøms navn videre i første rekke fordi han kan sies å ha skapt en svensk nasjonalopera. «Hertig Magnus och sjöjungfrun» (1867) er første svenske opera med svensk tema og et tonespråk som kan karakteriseres som svensk. Man regner at svensk folketone-idiom behersker operaen «Den Bergtagna» (1874), et verk som ble Hallstrøms største suksess. Fram til 1910 ble operaen fremført 84 ganger. I 1877 kom «Vikingarna», 1882 «Nero», 1885 «Neaga» fulgt av «Liten Karin» i 1897. 

Hallstrøms tidligste klaverstykker viser påvirkning fra Adolf Fredrik Lindblad, i noen grad også fra Erik Gustaf Geijer (1783–1847) og Jacob Axel Josephson (1818–80). På 1850-tallet stiftet han bekjentskap med tysk og fransk musikk, og etter en reise til Frankrike i 1852 kom fransk musikk til å sette et tydelig preg hans komposisjoner. Hans tonespråk har anstrøk av folklore med en mollstemt grunnstemning. Stilistisk er Mendelssohn og Schumann ikke langt borte, mens man i operaene finner tydlige spor av Charles Gounod og Giacomo Meyerbeer. Tydeligst er den franske påvirkningen i hans balletter – han har god kjennskap til Léo Delibes «Coppélia» och Adolphe Adams «Giselle». I senere verk kan man finne spår av Wagners melodikk.

Hans tidligste verk viser et utsøkt lyrisk temperament som han senere utviklet og fordypet. I sine aller seneste verk viser han imidlertid en tilbøylighet til overfladiske og utvendige effekter.

  • «Den bergtagna», romantisk opera i fem akter (1874).
  • «Vikingarne», romantisk opera i tre akter (1877).
  • «Jaguarita» (1884)
  • «Neaga», opera i fire akter (1885).
  • «Granadas dotter», romantisk opera i tre akter (1892).
  • «Liten Karin» (1897) 
  • «Hertig Magnus och sjöjungfrun» (1865/1867).
  • «Den förtrollade katten», eventyrspill med sang i tre akter (1869).
  • «Mjölnarvargen», operette i en akt (1871).
  • «Silfverringen» (1880)
  • «Aristoteles», komisk operette i en akt (1888). Libris 2991618
  • «Per Svinaherde», eventyrspill i tre akter (1887).
  • «En dröm», ballettidyll (1871)
  • «Ett äfventyr i Skottland» (1875)
  • «Melusina», fantastisk ballett (1882) 
  • Shakespeare, William: «Köpmannen i Venedig», skuespill i fem akter (1854). Hedberg, Frans: «Stolts Elisif», skuespill i fem scener (1870). 
  • «Blommornas undran» (1860)
  • «Herr Hjalmar och skön Ingrid» (ca. 1865)
  • «Des Sängers Fluch» (1871)
  • «Uppsala minne», kantate (1878)
  • «Das Sonnenkind» (1884)
  • «Festkantat» 1897
  • «Sfinxen» (1898)
  • Kantate ved innvielsen av Kungl. Teatern 1898

Til dette kommer ca. 135 solosanger og en rekke klaver- og orgelstykker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.