Ivan Martin Jirous

Ivan Martin Jirous var en tsjekkisk dikter og kunstteoretiker. Han hadde stor betydning for de tsjekkiske rockeartistene og forfatterne som i 1970- og 1980-årene ikke kunne, eller ikke ville, spre verkene sine gjennom det kommunistiske regimets kanaler. Hans dikt fra fengslet regnes som et sentralt lyrisk verk.

Fra 1970-årene av underskrev Jirous diktene sine som Magor, det vil si «Dåren».

Jirous satt fengslet til sammen i mer enn åtte år i perioden 1973–1989 for sine aktiviteter innen det uoffisielle og forbudte kunstnermiljøet. Prosessen mot ham og artistene fra bandet The Plastic People of the Universe i 1976 var den direkte foranledningen til oppropet Charta 77.

Jirous var utdannet kunsthistoriker, men jobbet etter Praha-våren med manuelt arbeid. Med sitt essay Zpráva o třetím českém hudebním obrození (Meddelelse om den tsjekkiske musikkens tredje gjenfødsel, 1975) skapte han på bakgrunn av sin kjennskap til internasjonale kunstneriske avantgardebevegelser en forståelsesramme for de unge tsjekkiske diktere og artister som nektet å tilpasse seg kravene fra de kommunistiske myndighetene.

Diktene hans ble smuglet ut av fengslet og spredt i samizdat. En samlet utgave utkom på et eksilforlag i 1986 under tittelen Magorovy labutí písně (Magors svanesanger), og etter Fløyelsrevolusjonen i mange nye utgaver i Tsjekkia. Den samlede utgaven av hans hittidige dikt, Magorova summa (Magors sum, 1998) fant stor gjenklang hos det tsjekkiske publikum som frem til da hadde betraktet Jirous som en simpel kriminell.

Jirous skrev korte, rimede dikt med fast rytme. Han konfronterer høyverdige fenomener med det lave og vulgære, det religiøse med det blasfemiske. Samtidig innehar tekstene ofte stor ømhet overfor barn, hustruer og venner.

Jirous mottok 2006 den prestisjetunge Jaroslav Seifert-prisen for sitt lyriske verk.