Ivan Klíma

I sine symbolske prosaverker, blant andre romanene En times taushet (1963, originaltittel Hodina ticha, norsk oversettelse fra 1968), Loď jménem naděje (Skipet ved navn Håp, 1969), En kjærlighetssommer (1972, originaltittel Milostné léto, norsk oversettelse fra 1977), Soudce z milosti (Dommer på nåde, 1978), og i skuespill som Zámek (Slottet, 1965) og Porota (Juryen, 1968), fordyper Klíma seg i dødens gåte og i skyldproblemet i det moderne menneskets liv.

Inspirert av Karel Čapek, som han har skrevet en monografi om, og Franz Kafka, har Klíma skrevet en rekke hørespill og noveller. I 1960-årene var han medredaktør av den tsjekkoslovakiske forfatterforenings ukeavis Literární Noviny. Fra 1968 til 1970 var han gjesteforeleser i USA, før han vendte tilbake til Praha, hvor han straks fikk yrkesforbud. Han var en av undertegnerne av Charta 77.

Blant hans senere verker kan nevnes Kjærlighet og søppel (1989, originaltittel Láska a smetí, norsk oversettelse fra 1991), Mine gyldne håndverk (1989, originaltittel Moje zlatá řemesla, norsk oversettelse fra 1993) og Vente på mørke, vente på lys (1993, originaltittel Čekání na tmu, čekání na světlo, norsk oversettelse fra 1995).

Hans omfattende erindringsverk Moje šílení století (Mitt vanvittige århundre, to bind, 2009 og 2010) fikk et stort publikum. I 2010 ble det tildelt Magnesia Litera-prisen som årets beste faglitterære bok.

Han er aktiv i P.E.N., og var formann fra 1990–1993.

• Tsjekkias litteratur

• Klíma i Nasjonalbiblioteket
• Klíma i Czech Literary Centre (engelsk)
• Klíma i Slovník české literatury po roce 1945 (tsjekkisk)
• Klímas hjemmeside (tsjekkisk)