Italias nasjonalflagg har tre vertikale felter i grønt, hvitt og rødt. Handelsflagget har i det hvite feltet et kvadrert skjold med våpen for de fire gamle sjøfartsbyene i Italia, Venezia, Genova, Pisa og Amalfi. Statsflagget har i det hvite feltet statens våpen.
Statsvåpenet viser et sølv tannhjul med fem eiker belagt med en femtagget hvit stjerne, omgitt av en grønn eikegren og en grønn olivengren.
Italias flagg har tre like brede, vertikale felter i grønt (ved stangen), hvitt og rødt. Det har sine røtter i 1790-årene og ble laget etter modell fra den franske trikoloren. I sin nåværende form ble det tatt i bruk i 1946 og offisielt antatt i 1948.
Varianter av Italias trikolor ble brukt fra 1796 av norditalienske republikker opprettet av franske styrker ledet av Napoléon Bonaparte. Den kortvarige Repubblica Cispadana tok 7. januar 1797 trikoloren med vannrette striper som flagg, foreslått av Giuseppe Compagnoni, il padre del Tricolore – «trikolorens far». Senere samme år ble trikoloren med loddrette striper tatt i bruk av la Repubblica Cisalpina.
Fra 1820-årene ble trikoloren brukt av opprørere flere steder, blant annet av organisasjonen La Giovine Italia (Unge Italia) opprettet i 1831 av Giuseppe Mazzini. Han organiserte i 1833 opprør i Sardinia sammen med Giuseppe Garibaldi, og i Milano og Roma i revolusjonsåret 1848. De ble slått ned, men kong Carlo Alberto av Sardinia sluttet seg samme år til ideen om et samlet Italia og tok trikoloren med kongehuset Savoias våpen som landets flagg. Hans sønn Vittorio Emmanuele II førte kampen videre, i allianse med Garibaldi og Napoleon III, og kunne 17. mars 1861 proklamere kongeriket Italia, med samme flagg.
Våpenet ble offisielt antatt i 1948. Vedtatt etter konkurranse, vunnet av Paolo Paschetti.
Våpenet har stor likhet med statssymbolene i Sovjetunionen og andre land med kommunistiske regimer. Det viser et sølv tannhjul med fem eiker belagt med en femtagget hvit stjerne med smale røde border, omgitt av en grønn eikegren (til høyre) og en grønn olivengren (til venstre). Under våpenbildet et rødt tekstbånd med innskriften Repubblica Italiana i hvitt. Våpenet ble offisielt antatt 5. mai 1948.
Stjernen i statens emblem, kalt Stella d'Italia, var et eldgammelt symbol for Italia i gresk mytologi, da Venus, aftenstjernen i vest, ble forbundet med den italienske halvøy. Slik sett symboliserer sjernen Italias skinnende historie og fremtid. Etter samlingen av Italia ble Stella d'Italia et nasjonalsymbol, gjengitt på mynter preget fra 1861 til 1907.
Da kongeriket Italia ble proklamert i 1861, ble kongeriket Savoias våpen fra 1848 tatt i bruk for hele Italia til 1870. Skjoldet med dynastiet Savoias våpen var landets «lille riksvåpen» til 1946, men den store versjonen ble forandret i 1870, 1890 og 1929. Versjonen fra 1870 til 1890 hadde den italienske stjernen på toppen av det ytre våpenteltet – den som ble republikkens emblem i 1948.
.svg){kind=link}
.svg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.