Richard Carapaz med det såkalt endeløse trofeet i 2019, pokalen man vinner for sammenlagtseieren i Italia rundt.
/Shutterstock.
Jai Hindley
Australske Jai Hindley trygger sammenlagtseieren på siste etappe av Italia rundt i 2022.
Jai Hindley
Av /AP/NTB.

Italia rundt, mest kjent som Giro d'Italia, er et profesjonelt landeveisrittsykkel for menn. Rittet går over 21 etapper og er et av verdens lengste og hardeste etapperitt. Vinner av rittet er den som bruker kortest tid på etappene sammenlagt.

Faktaboks

Uttale
itˈalia rundt
Også kjent som
it. Giro d'Italia

I likhet med Frankrike rundt avgjøres rittet primært i fjellene og på tempoetappene. Fra 1931 har lederen av rittet syklet i rosa trøye (maglia rosa).

De kvinnelige landeveissyklistene har sin egen utgave, Giro d'Italia Donne, som ble arrangert for første gang i 1988.

De ulike trøyene og konkurransene

Som i andre etapperitt innen landeveissykling pågår det flere konkurranser samtidig i Italia rundt. Den viktigste og mest prestisjefylte er sammenlagtkonkurransen, som går ut på å bruke kortest mulig tid på rittet sett under ett. Dessuten er hver etappe en konkurranse i seg selv, der den som krysser målstreken først, kåres til etappevinner.

I tillegg pågår det andre konkurranser som varer rittet gjennom. Lederne av de ulike konkurransene underveis sykler i følgende trøyer:

  • Lederen av rittet sammenlagt: rosa trøye.
  • Lederen av spurtkonkurransen: lilla trøye. Poengene deles ut underveis i etappene og for hver etappeseier.
  • Lederen av klatrekonkurransen: blå trøye. Klatrepoeng deles ut på bakketopper i fjellene.
  • Beste ungdomsrytter: hvit trøye. Dette er den best plasserte i sammendraget under 26 år.
  • Det er også prestisjefylt å bli det laget som har den korteste totaltiden og dermed vinner lagkonkurransen.
Stelvio
Veien opp til fjellovergangen Stelvio er en av de mest ikoniske stigningene som ofte brukes i Italia rundt.
Stelvio
Av /AP/NTB.

Historie

Sportsavisen La Gazzetta dello Sport ble etablert i 1896, og redaktøren sendte et telegram til avisens to eiere der han ytret ønske om at det ble arrangert et italiensk sykkelritt. 13. mai 1909 stilte 127 sykkelryttere til start i Milano i det aller første Giro d'Italia. 49 ryttere fullførte det 2448 kilometer lange rittet fordelt på åtte etapper. Siden den gang har rittet vært arrangert årlig, med unntak av krigsårene 1915–1918 (første verdenskrig) og 1941–1945 (andre verdenskrig). I 1931 innførte man den rosa trøya som sammenlagtlederen sykler i – samme farge som avispapiret La Gazzetta dello Sport ble trykket på.

Det første rittet ble vunnet av Luigi Ganna, mens Carlo Galetti vant de to påfølgende årene. Italienske Alfredo Binda var dominerende på slutten av 1920-tallet. Han vant rittet på første forsøk og ble i tillegg den første til å vinne fem ganger. Han var så dominerende at arrangøren fryktet det ville gå ut over interessen for rittet. Etter hans fjerde seier, den tredje på rad, i 1929, betalte derfor arrangøren ham en sum tilsvarende premiepengene for å ikke delta året etter – noe han gikk med på. Binda vant sin femte sammenlagtseier i 1933, og i 1935 deltok han i rittet for siste gang.

Den italienske kampen

Gino Bartali.
Gino Bartali
Fausto Coppi.
Fausto Coppi døde kun 40 år gammel, i 1960, som følge av malaria. Som en hyllest blir det høyeste punktet på hver utgave av Italia rundt kalt Cima Coppi.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I 1936 la arrangøren inn en 20 kilometer lang motbakketempo. Året etter ble det lagt inn fjelletapper med bratte stigninger i Dolomittene, samt en lagtempo. Dette var som skapt for Gino Bartali, og han vant rittet begge disse årene. I 1938 ble han beordret av den italienske regjeringen til å sykle Frankrike rundt, og kunne derfor ikke delta i Italia rundt. Giovanni Valetti vant i 1938, og i 1939 kjempet Bartali og Valetti om seieren. Bartali hadde flere uhell med velt og punkteringer, og Valetti vant to år på rad. Bartali stilte i 1940 med et sterkere lag enn noensinne, og han var klar for å ta tilbake seierskronen. Uflaksen hadde ikke snudd, for også dette året veltet han. Dermed fikk lagets unge talent Fausto Coppi sjansen. Italieneren gikk til angrep på den ellevte etappen og klarte å beholde ledelsen hele veien til Milano. Coppi ble dermed den yngste vinneren av rittet, bare 20 år gammel.

Benito Mussolini, Italias diktator, forsøkte å holde etapperittet i gang utover i krigsårene, men det krevde mange ressurser som var nødvendige til krigen. Regjeringen laget derfor en alternativ gjennomføring der rytterne samlet poeng ved å delta i endagsritt, som Il Lombardia og Milano–Sanremo. Denne nye poengserien ble først vunnet av Bartali i 1942. 1943-utgaven ble stanset på grunn av den allierte invasjonen av Sicilia og arrestasjonen av Mussolini. Krigen førte dermed til full stans av sykkelkonkurranser i landet.

Etter andre verdenskrig var det duket for kamp mellom Bartali og Coppi om å vinne rittet – denne gang på to ulike lag. Bartali vant 1946-utgaven uten å vinne en eneste etappe, noe som også skjedde i 1913. Rivaliseringen mellom Coppi og Bartali delte landet i to leirer i en periode da italiensk sykkelsport sto på høyden av sin makt. Bartali vant ikke rittet etter seieren i 1946, men fikk oppleve at hans argeste konkurrent vant fire ganger til. Gino Bartali står igjen med tre seire, Fausto Coppi med fem.

Ikke-italienske vinnere

Den sveitsiske rytteren Hugo Koblet var den første ikke-italieneren som vant rittet (1950). Franske Jacques Anquetil, som ble den første til å vinne Frankrike rundt fem ganger, vant Italia rundt to ganger på 1960-tallet. På 1970-tallet var den belgiske rytteren Eddy Merckx dominerende, og han er én av tre som har vunnet Italia rundt fem ganger. På 1980-tallet vant franske Bernard Hinault rittet tre ganger.

Tallfakta

Samlet distanse har variert noe. Det lengste rittet ble arrangert i 1954 (4337 kilometer), og det korteste ble arrangert i 1912 (2442 kilometer). Den lengste tiden som har blitt brukt av vinneren var i 1927 (144 timer, 15 minutter og 35 sekunder). Rittet i 1927 har også rekord i antall etappeseire til sammenlagtvinneren etter at Alfredo Binda vant tolv etapper. Den største seiersmarginen var i 1914 (1 time, 57 minutter og 26 sekunder foran andremann). Det er desidert flest italienere som har vunnet Italia rundt. I 2022 var rittet på i alt 3410 kilometer, fordelt på 21 etapper.

Fremtredende ryttere

Andreas Leknessund

Andreas Leknessund går i mål i den rosa ledertrøya på etappe seks av Italia rundt i 2023.

Andreas Leknessund
Av /AP/NTB.

Italienerne Alfredo Binda og Fausto Coppi topper, sammen med belgieren Eddy Merckx, listen over flest seire med fem. Italieneren Mario Cipollini er rytteren som har vunnet flest etapper i Italia rundt med 42 seire.

Nordmennene Knut Knudsen, Dag Erik Pedersen, Kurt Asle Arvesen, Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen har alle vunnet etapper i Italia rundt. Andreas Leknessund har syklet fem etapper med den rosa ledertrøyen (2023), mens Knut Knudsen har syklet tre.

Svenske Gösta Pettersson vant sammenlagt i 1971, og han er fremdeles den eneste nordiske syklisten som har vunnet. Den beste sammenlagtplasseringen av en norsk rytter sto Tobias Foss for da han ble nummer ni i 2021.

Vinnere

Luigi Ganna vant den første utgaven av Italia rundt i 1909.
.
Lisens: fri
Alfredo Binda er én av tre som har vunnet rittet fem ganger. Italieneren vant i 1925, 1927, 1928, 1929 og 1933.
.
Lisens: fri

Sveitseren Hugo Koblet var den første utlendingen som vant Italia rundt da han tok sammenlagtseieren i 1950.

.
Lisens: fri
Eddy Merckx vant Italia rundt fem ganger på syv år, inkludert tre år på rad fra 1972 til 1974.
.
Lisens: fri
År Vinner
1909 Luigi Ganna, Italia
1910 Carlo Galetti, Italia
1911 Carlo Galetti, Italia
1912 Atala-Dunlop (kun lagkonkurranse)
1913 Carlo Oriani, Italia
1914 Alfonso Calzolari, Italia
1915–1918 Ikke arrangert
1919 Costante Girardengo, Italia
1920 Gaetano Belloni, Italia
1921 Giovanni Brunero, Italia
1922 Giovanni Brunero, Italia
1923 Costante Girardengo, Italia
1924 Guiseppe Enrici, Italia
1925 Alfredo Binda, Italia
1926 Giovanni Brunero, Italia
1927 Alfredo Binda, Italia
1928 Alfredo Binda, Italia
1929 Alfredo Binda, Italia
1930 Luigi Marchisio, Italia
1931 Francesco Camusso, Italia
1932 Antonio Pesenti, Italia
1933 Alfredo Binda, Italia
1934 Learco Guerra, Italia
1935 Vasco Bergamaschi, Italia
1936 Gino Bartali, Italia
1937 Gino Bartali, Italia
1938 Giovanni Valetti, Italia
1939 Giovanni Valetti, Italia
1940 Fausto Coppi, Italia
1941–1945 Ikke arrangert
1946 Gino Bartali, Italia
1947 Fausto Coppi, Italia
1948 Fiorenzi Magni, Italia
1949 Fausto Coppi, Italia
1950 Hugo Koblet, Sveits
1951 Fiorenzi Magni, Italia
1952 Fausto Coppi, Italia
1953 Fausto Coppi, Italia
1954 Carlo Clerici, Sveits
1955 Fiorenzo Magni, Italia
1956 Charly Gaul, Luxembourg
1957 Gastone Nencini, Italia
1958 Ercole Baldini, Italia
1959 Charly Gaul, Luxembourg
1960 Jacques Anquetil, Frankrike
1961 Arnoldo Pambianco, Italia
1962 Franco Balmamion, Italia
1963 Franco Balmamion, Italia
1964 Jacques Anquetil, Frankrike
1965 Vittorio Adorni, Italia
1966 Gianni Motta, Italia
1967 Felice Gimondi, Italia
1968 Eddy Merckx, Belgia
1969 Felice Gimondi, Italia
1970 Eddy Merckx, Belgia
1971 Gösta Pettersson, Sverige
1972 Eddy Merckx, Belgia
1973 Eddy Merckx, Belgia
1974 Eddy Merckx, Belgia
1975 Fausto Bertoglio, Italia
1976 Felice Gimondi, Italia
1977 Michel Pollentier, Belgia
1978 Johan De Muynck, Belgia
1979 Guiseppe Saronni, Italia
1980 Bernard Hinualt, Frankrike
1981 Giovanni Battaglin, Italia
1982 Bernard Hinualt, Frankrike
1983 Guiseppe Saronni, Italia
1984 Francesco Moser, Italia
1985 Bernard Hinualt, Frankrike
1986 Roberto Visentini, Italia
1987 Stephen Roche, Irland
1988 Andrew (Andy) Hampsten, USA
1989 Laurent Fignon, Frankrike
1990 Gianni Bugno, Italia
1991 Franco Chioccioli, Italia
1992 Miguel Induráin, Spania
1993 Miguel Induráin, Spania
1994 Jevgenij Berzin, Russland
1995 Tony Rominger, Sveits
1996 Pavel Tonkov, Russland
1997 Ivan Gotti, Italia
1998 Marco Pantani, Italia
1999 Ivan Gotti, Italia
2000 Stefano Garzelli, Italia
2001 Gilberto Simoni, Italia
2002 Paolo Savoldelli, Italia
2003 Gilberto Simoni, Italia
2004 Damiano Cunego, Italia
2005 Paolo Savoldelli, Italia
2006 Ivan Basso, Italia
2007 Danilo Di Luca, Italia
2008 Alberto Contador, Spania
2009 Denis Mensjov, Russland
2010 Ivan Basso, Italia
2011 Michele Scarponi, Italia
2012 Ryder Hesjedal, Canada
2013 Vincenzo Nibali, Italia
2014 Nairo Quintana, Colombia
2015 Alberto Contador, Spania
2016 Vincenzo Nibali, Italia
2017 Tom Dumoulin, Nederland
2018 Chris Froome, Storbritannia
2019 Richard Carapaz, Ecuador
2020 Tao Geoghegan Hart, Storbritannia
2021 Egan Bernal, Colombia
2022 Jai Hindley, Australia
2023 Primož Roglič, Slovenia

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg