Oversikt over Italias historie er en kronologisk fremstilling av viktige årstall og hendelser i landets historie.

Før vår tidsregning

Til ca. 1600 Steinalderbosetning allerede i eldre paleolittisk tid
Ca.1600–1200 Bronsealder. Appenniner- og terramarekulturene
Ca.1000 Jernalderen begynner. Villanova-kulturen. Stor innvandring av indoeuropeisk-talende stammer
Ca. 800-tallet Etruskernes innvandring
Ca. 750–550 Gresk bosetning i sør
753 (?) Roma grunnlegges
Ca. 400–200 Romerne underlegger seg Italia
Etter 400 Keltisk bosetning i nord
Ca. 200 Romerne erobrer hele middelhavsområdet. Italia er Romerrikets kjerneland. Omfattende veibygging

Etter vår tidsregning

200–400-tallet Romerriket går tilbake, og dets tyngdepunkt forskyves østover. Germanske herjinger fra 400-tallet
476 Visigoterne tar makten i Italia
493 Ostrogotisk rike opprettes
568 Langobardisk rike opprettes i nord
700-tallet Paven i forbund med frankerne – grunnlaget for Kirkestaten blir lagt. Frankerne tar makten i Italia
800-tallet Venezia driver storhandel med Bysants
900- og 1000-tallet Politisk oppløsning. Føydalisme. Arabiske herjingstog
962 Det tysk-romerske riket blir opprettet
1000-tallet Borgerskapet i Nord-Italias handelsbyer blir en viktig politisk faktor. Normannisk rike i Sør-Italia, som forblir føydalt
1000–1200-tallet Stadig kamp om makten mellom bystatene, paven og den tysk-romerske keiser
1250–1500 Et kapitalistisk organisert økonomisk liv blir skapt i Nord-Italia. Bystatene er mektige nok til å holde den utenlandske innflytelsen på et lavt nivå
Ca. 1400–ca. 1600 Renessansen: vitenskapelig, litterær og kunstnerisk blomstringstid
1500- og 1600-tallet Habsburgmonarkiet og Frankrike kjemper om hegemoniet i Italia. De spanske habsburgere styrer Sardinia, Sicilia og fastlandet sør for Roma
1700–48 Spania (Bourbon) og Østerrike (Habsburg) kjemper om makten
1720 Kongeriket Sardinia grunnlegges
1796–1815 Italia under fransk herredømme (Napoleon)
1815 Østerrikes maktstilling gjenopprettes
1849 Kongeriket Sardinias første forsøk på å samle Italia mislykkes
1859–61 Italia samles, med Kongeriket Sardinia som drivende kraft og med fransk hjelp, og blir et konstitusjonelt monarki. Torino blir Italias hovedstad
1865 Firenze blir hovedstad
1866 Det nordøstlige Italia erobres fra Østerrike
1870 Roma innlemmes i Italia og blir landets hovedstad
1880-årene Begynnende imperialisme i Afrika
1882 Trippelalliansen med Tyskland og Østerrike-Ungarn
1896 Nederlag mot Etiopia
1912 Tripoli (Libya) og Dodekanesene erobres
1915–18 Italia på ententens side under den første verdenskrig. Sør-Tirol blir italiensk
1919 Etterkrigskrise. Forholdstallsvalg innføres
1920-årene Fascistenes «marsj mot Roma» i 1922. Fascistene styrer i begynnelsen med borgerlig støtte, men etter hvert blir styreformen totalitær. Benito Mussolini diktator fra 1925. Ny imperialisme
1929 Vatikanstaten opprettes
1930-årene Opprustning. Etiopia erobres 1936. Nært samarbeid med Tyskland
1939 Italia okkuperer Albania
1940–43 Italia med i andre verdenskrig på Tysklands side. Stadig økt tysk innflytelse
1943–45 Fasciststyret faller. Italia erobres av de allierte
1946 Demokratisk republikk. Det kristelig-demokratiske parti blir det ledende i etterkrigstiden
1947 Fredsavtale med mindre grensejusteringer
1949 Italia blir medlem av NATO
1955 Italia blir medlem av FN
1957–58 Romatraktaten; EEC (senere EU) opprettes
1970-årene Vanskelige økonomiske forhold. Hyppige regjeringsskifter. Økt politisk vold fra høyre- og venstreekstremister. Tidligere statsminister Aldo Moro myrdet (1978) av Brigate Rosse (Røde brigader).
1980-årene Store rettslige oppgjør med mafia, høyre- og venstreekstremister
1983–87 Fempartiregjering med Bettino Craxi som statsminister sitter lenger enn noen annen italiensk regjering siden 1945. Økonomisk fremgang.
1990-årene Lega Nord, som i utgangspunktet er en separatistbevegelse, utvikler seg til å bli et betydningsfullt politisk parti på høyresiden i italiensk politikk
1993 Omfattende avsløringer av korrupsjon og sammenblanding av politisk og økonomisk virksomhet i de etablerte partiene. Sentrale politikere etterforskes; det politiske miljø preges av sterk mistillit. Endringer i partistruktur og valgordning.
1994 Forretningsmannen Silvio Berlusconi stifter partiet Forza Italia og danner regjering sammen med Lega Nord og Alleanza nazionale etter valget. Regjeringen går av etter åtte måneder
1996 En koalisjon av sentrum–venstre-partier (Olivenkoalisjonen) vinner valget, og Romano Prodi blir statsminister
2000 Ny høyreallianse under ledelse av Berlusconi får rent flertall ved valget
2003 Berlusconi må møte i retten tiltalt for korrupsjon, men blir senere frikjent. Økonomiske innstramminger fører bl.a. til kutt i pensjonsutbetalingene
2005 Regjeringskoalisjonen sprekker, men Berlusconi danner en ny regjering
2011 Berlusconi går av og overlater plassen til økonomiprofessor Mario Monti
2013 Enrico Letta blir statsminister for en koalisjonsregjering bestående av medlemmer fra Partito Democratico og Popolo della Libertà. Angelino Alfano blir visestatsminister. Movimento 5 Stelle gjør et godt valg
2014 Matteo Renzi overtar som regjeringssjef. Ved innsettelsen 22. februar blir han Italias yngste statsminister gjennom tidene, 39 år gammel
2015 Sergio Mattarella overtar som Italias president etter Giorgio Napolitano

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg