|
1912
|
Tripoli (Libya) og Dodekanesene erobres
|
|
1915–18
|
Italia på ententens side under den første verdenskrig. Sør-Tirol blir italiensk
|
|
1919
|
Etterkrigskrise. Forholdstallsvalg innføres
|
|
1920-årene
|
Fascistenes «marsj mot Roma» i 1922. Fascistene styrer i begynnelsen med borgerlig støtte, men etter hvert blir styreformen totalitær. Benito Mussolini diktator fra 1925. Ny imperialisme
|
|
1929
|
Vatikanstaten opprettes
|
|
1930-årene
|
Opprustning. Etiopia erobres 1936. Nært samarbeid med Tyskland
|
|
1939
|
Italia okkuperer Albania
|
|
1940–43
|
Italia med i andre verdenskrig på Tysklands side. Stadig økt tysk innflytelse
|
|
1943–45
|
Fasciststyret faller. Italia erobres av de allierte
|
|
1946
|
Demokratisk republikk. Det kristelig-demokratiske parti blir det ledende i etterkrigstiden
|
|
1947
|
Fredsavtale med mindre grensejusteringer
|
|
1949
|
Italia blir medlem av NATO
|
|
1955
|
Italia blir medlem av FN
|
|
1957–58
|
Romatraktaten; EEC (senere EU) opprettes
|
|
1970-årene
|
Vanskelige økonomiske forhold. Hyppige regjeringsskifter. Økt politisk vold fra høyre- og venstreekstremister. Tidligere statsminister Aldo Moro myrdet (1978) av Brigate Rosse (Røde brigader).
|
|
1980-årene
|
Store rettslige oppgjør med mafia, høyre- og venstreekstremister
|
|
1983–87
|
Fempartiregjering med Bettino Craxi som statsminister sitter lenger enn noen annen italiensk regjering siden 1945. Økonomisk fremgang.
|
|
1990-årene
|
Lega Nord, som i utgangspunktet er en separatistbevegelse, utvikler seg til å bli et betydningsfullt politisk parti på høyresiden i italiensk politikk
|
|
1993
|
Omfattende avsløringer av korrupsjon og sammenblanding av politisk og økonomisk virksomhet i de etablerte partiene. Sentrale politikere etterforskes; det politiske miljø preges av sterk mistillit. Endringer i partistruktur og valgordning.
|
|
1994
|
Forretningsmannen Silvio Berlusconi stifter partiet Forza Italia og danner regjering sammen med Lega Nord og Alleanza nazionale etter valget. Regjeringen går av etter åtte måneder
|
|
1996
|
En koalisjon av sentrum–venstre-partier (Olivenkoalisjonen) vinner valget, og Romano Prodi blir statsminister
|
|
2000
|
Ny høyreallianse under ledelse av Berlusconi får rent flertall ved valget
|
|
2003
|
Berlusconi må møte i retten tiltalt for korrupsjon, men blir senere frikjent. Økonomiske innstramminger fører bl.a. til kutt i pensjonsutbetalingene
|
|
2005
|
Regjeringskoalisjonen sprekker, men Berlusconi danner en ny regjering
|
|
2011
|
Berlusconi går av og overlater plassen til økonomiprofessor Mario Monti
|
|
2013
|
Enrico Letta blir statsminister for en koalisjonsregjering bestående av medlemmer fra Partito Democratico og Popolo della Libertà. Angelino Alfano blir visestatsminister. Movimento 5 Stelle gjør et godt valg
|
|
2014
|
Matteo Renzi overtar som regjeringssjef. Ved innsettelsen 22. februar blir han Italias yngste statsminister gjennom tidene, 39 år gammel
|
|
2015
|
Sergio Mattarella overtar som Italias president etter Giorgio Napolitano
|
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.