Katastrofer, kriser og kaos er kulturbefordrende og dermed litteraturskapende. Et aktuelt eksempel er det økonomiske sammenbrudd på Island i 2008, da landets tre største banker Glitnir, Kaupþing og Landsbankinn gikk over ende i dragsuget av den internasjonale finanskrisen og måtte overtas av den islandske stat. Bankkollapsen fikk ikke bare økonomiske, men også vidtrekkende politiske, sosialpsykologiske og ikke minst kulturelle følger som i ettertiden har dominert islandske massemedier med diskusjoner om skyld og soning for Hrunið (’Raset’, ’Sammenbruddet’). Den grundigste dokumentasjonen gis i Skýrsla rannsóknarnefndar Alþingis. Aðdragandi og orsakir falls íslensku bankanna 2008 og tengdir atburðir (2010, Rapport fra Alltingets undersøkelseskommisjon. Foranledninger og årsaker til det islandske banksammenbruddet i 2008 og ledsagende begivenheter). Rapporten fyller 2800 sider fordelt på ni bind, og var i utgivelsesåret bestselger på Island.

Historiske paralleller

Flere forskere har påpekt mentale og sosiokulturelle likheter mellom Sturlungatiden (borgerkrigstiden) på 1200-tallet og årene forut for krakket i 2008. Uaktet alle forskjeller kjennetegnes begge perioder av hensynsløshet og begjær – hybris. Folkeflertallets unngjeldelse for en rik, men fåtallig gruppes grådighet er et hovedkjennetegn ved begge perioder. En annen likhet er begge perioders litterære aktivitet; det var nettopp i det kaotiske 13. århundre de fleste islandske sagaer ble skrevet.

En annen tekst som er blitt aktualisert i ordskiftet om finanskrisen, er det karnevaleske folkeeventyr Dansinn í Hruna (Dansen [på prestegården] Hruni). Der opptrer en prest som alle advarsler til tross hver julenatt samler sine sognebørn til løssluppen dans og drikking i kirken. Utskeielsene ender med at han og hele menigheten styrter lukt i helvete, derfor navnet Hruni (’Skred’). Moralen er: hybris utløser katastrofe. Ellers har fremstående 1900-tallsforfattere som Halldór Laxness og Þórbergur Þórðarson utmalt grådighetens og utsvevelsenes apokalyptiske følger i skrifter egnet som forståelsesbakgrunn for de senere års begivenheter, bl.a. Laxness’ roman Atómstöðin (1948, Atomstasjonen). I 1951 diktet Þórbergur profetisk om cocktailparty som ender med ”hrun”.

Bakgrunn for og følger av finanskrisen

En hovedårsak til krisen var et par årtiers markedsliberalisme som fikk grassere tøylesløst i islandsk politikk og næringsliv, tallrike advarsler til tross. Filosofen Stefán Snævarr, professor ved høyskolen på Lillehammer, beskriver nyliberalismen som Islands sjuende landeplage, lik haglet som Herren lot falle over Egypt i Exodus (Andre Mosebok). Før krisen inntraff, ble det forutgående tiår gjerne beskrevet i positive vendinger som ”kronår” (góðæri), og finansakrobatene, som med lånte penger investerte uhemmet i inn- og utland, omtalt som bolde ”ekspansjonsvikinger” (útrásarvíkingar). Uttrykket útrás er velvalgt pga dets flertydighet; foruten ’ekspansjon’ er dets tradisjonelle betydning bl.a. ’utløp’ (for følelser).

Etter krisen er Hrunið med stor H det sentrale diskursive begrep, negativt kjennetegnet ved ”ras” og ”ruin”, eller verdi- og normoppløsning, egennyttig individualisme og ansvarsløs kortsiktighet, men også positivt manende til oppvurdering av ikke-materielle verdier. Etter argentinsk mønster gjennomførtes i 2008-2009 Búsáhaldabyltingin (”Kaserollerevolusjonen”), som kulminerte med at statsminister Geir Haarde gikk av og ble stilt for riksrett, men fikk påtaleunnlatelse i 2012.

Sammenbruddslitteratur

Hrunið markerer således et tidsskille, et ”Ground Zero” eller ”År null”, og utløste et litterært ”ras” av hrunabækur (’sammenbruddsbøker’) som genremessig beveger seg i grenselandet mellom dokumentarisme og fiksjon.

Andri Snær Magnason innvarslet ”Nullpunktet” allerede i 2006 med Draumaland. Sjálfshjálparbók handa hræddri þjóð (Drømmeland. Selvhjelpsbok for en skremt nasjon) om sannsynlige følger av storstilte naturinngrep i form av oppdemming av vassdrag som betingelse for internasjonalt finansiert kraftkrevende prosessindustri (Alcoa), dvs den da pågående kontroversielle Kárahnjúkar-utbyggingen, som resulterte i den mest omfattende neddemning av landområder i Europa.

I romanen Rökkurbýsnir (Mørkets undre, 2008) av Sjón (pseudonym for Sigurjón Birgir Sigurðsson) om åndemaneren og poeten Jónas Pálmasons slette erfaringer med verdslig og geistlig øvrighets overgrep og grådighet på 1600-tallet, beskrives et samfunn som er gått av hengslene på tilsvarende vis som i ”kronårene” før krakket i 2008.

Andre eksempler er essaysamlingene Hvíta bókin (Hvitboken) av Einar Már Guðmundsson og Boðskort í þjóðarveislu (Innbydelseskort til folkefest) av Bjarni Bjarnason.  Begge utkom i 2009 som en slags ”revolusjonsdagbøker” med løpende loggføring av begivenhetene høsten og vinteren 2008-2009. I Guðmundur Óskarssons roman Bankster (2009), belønnet med den islandske litteraturpris i 2010, beskrives krisens virkninger på individnivå i en menneskelig tragedie fremkalt av tap av arbeid og dermed sviktende privatøkonomisk livsgrunnlag.

En høyst original og satirisk krisebok er Jón Örn Loðmfjörðs diktsamling Gengismunur. Ljóð úr skýrslu rannsóknarnefndar Alþingis (2010, Valutakursforskjell. Dikt fra rapporten fra Alltingets undersøkelseskommisjon). Jón Örn er cyberpoet med video- og computerlyrikk som spesiale, og har latt sin egenutviklede travesty generator (digitale diktmaskin) generere ”molekylærpoesi” av tekstene i kommisjonsrapporten. Mikrodiktene består av løsrevne ord, setningsdeler og tekstsnutter blandet sammen med tilsiktet meningsløshet, som reflekterer og kommenterer ekspansjonsvikingenes absurde hasardspill før krakket.

Finanskrisen ledsages således ikke av en litterær krise, den har tvert imot generert mye ny original og spennende islandsk litteratur, og mer er sikkert i vente.

Henvisning:

Jürg Glauser: Island – Eine Literaturgeschichte. Verlag J. B. Metzler Stuttgart – Weimar 2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.