Historiske forutsetninger

Islandsk kriminallitteratur har aner helt tilbake til sagaene; Gísli Súrssons saga kan således leses som en kriminalhistorie. Som den første kriminalfortelling i nyere islandsk litteratur regnes imidlertid novellen ”Íslenzkur Sherlock Holmes” (En islandsk Sherlock Holmes) av islandskamerikaneren Jóhann Magnús Bjarnason, publisert i Kanada i 1910. Den første kriminalroman er Einar Skálaglamms (pseudonym for Guðbrandur Jónsson [1888-1953]) Húsið við Norðurá. Íslenzk leynilögreglusaga (1926, Huset ved Nordå. En islandsk detektivhistorie). To år senere fulgte Leyndardómar Reykjavíkur (Reykjaviks hemmeligheter) i to bind av Valentínus, pseudonym for Steindór Sigurðsson (1902-1949). Høyest blant klassikerne når imidlertid Gunnar Gunnarssons (1889-1975) roman Svartfugl (1929, på dansk) om oppklaringen av et dobbeltmord i begynnelsen av det 19. århundre.

Senere utviklet genren seg gradvis til å bli en av landets mest dominerende, inspirert også av internasjonal krim lokalisert til Island, bl.a. Desmond Bagleys Running Blind (1970, isl. Út í óvissuna 1971, no.  Flukt i blinde 1972), som også er blitt filmatisert. En nyere representant er Birgitta Halldórsdóttir (f. 1959), som siden debuten med Inga (1983) har skrevet over 20 underholdningsromaner med krim, sex og dop som viktige ingredienser. 

Den nye krimbølgen

Med nok en bok under tittelen Leyndardómar Reykjavíkur 2000 (Reykjaviks hemmeligheter 2000), en antologi med bidrag av åtte forfattere, markeres det som kalles krimbølgen i det islandske bokmarked. Bølgen slo inn allerede i 1997, da landets to mest kjente nålevende krimforfattere debuterte: Stella Blómkvist (uavslørt pseudonym) og Arnaldur Indriðason. Stella Blómkvist har inntil 2012 utgitt sju jeg-fortellinger med seg selv som hovedperson i rollen som skribent og etterforsker av mord i politiske og massemediale kretser. Hun (eller han?) har adskillige likhetstrekk med svensken Bo Balderson, likedan et uidentifisert pseudonym. Ingen av Stellas bøker er utkommet på norsk.

Hovedforfattere

Mest kjent er Arnaldur Indriðasons og Yrsa Sigurðardóttirs bøker, som er utgitt i over 30 land. Størst utbredelse har Arnaldur Indriðason (f. 1961) oppnådd med sine velskrevne beretninger om Erlendur Sveinsson, etterforsker i mordavsnittet hos politiet i Reykjavík. Hans debutbok, Synir duftsins (1997, Støvets sønner) omhandler liksom de etterfølgende hittil ni bøker om Erlendur oftest oppklaring av forbrytelser begått i fortiden, gjerne under Andre verdenskrig, med ettervirkninger i nåtiden. Samtlige bøker om Erlendur er oversatt til norsk av Silje Beite Løken, og er tilgjengelige både som papir- og lydbøker. Første bok i serien, Mýrin (Myren, 2004) er filmatisert med tittelen Jar City (2006).

Yrsa Sigurðardóttir (f. 1963) slo først igjennom med barne- og ungdomsbøker, men har med sine velkomponerte bøker om politijuristen Þóra Guðmundsdóttir siden utgivelsen av Þriðja táknið (Det tredje tegnet, 2005) oppkastet seg til å bli selve dronningen i islandsk krim. Også hun gjør stor lykke i utlandet, ikke minst i Amerika. Fire av hennes bøker foreligger i norske oversettelse av Silje Beite Løken og Tone Myklebost.

Krimgenrens popularitet på Island liksom i andre land beror bl.a. på dens tilfredsstillelse av markedets ønske om realistisk samfunnsbeskrivelse i formelt og tematisk tradisjonell fremstilling. Arnaldurs og Yrsas bøker lever opp til disse forventningene, mens Auður Jónsdóttir (f. 1973) med sin eksperimentelle, metafiktive roman Vetrarsól (Vintersol, 2008) søker å problematisere genren og utvide den med bl.a. feministisk tematikk. Gjennom harselsas med krimlitterære klisjéer og stereotypier reiser hun dessuten spørsmål om denne form for litteratur egner seg til behandling av f. eks. dype samfunnsproblemer etter det økonomiske sammenbrudd på Island i 2008. I kriminallitteraturen kan nok virkeligheten avbildes, men kanskje i mindre grad analyseres.

Henvisning

Jürg Glauser: Island – Eine Literaturgeschichte. Verlag J. B. Metzler Stuttgart – Weimar 2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.