Islamsk Jihad (Islamsk hellig krig; IJ) er en palestinsk islamistisk nasjonalistisk, militant organisasjon som ble grunnlagt i 1979. Den er aktiv i de palestinske selvstyreområdene, særlig på Gazastripen.

IJ er motstander av eksistensen til staten Israel – og av politisk dialog med denne. Organisasjonen fører en militær kamp mot Israel, og har gjennom flere år stått bak væpnede aksjoner, mest ved beskytning med raketter mot israelske mål fra Gazastripen, men også ved bruk av selvmordsbombere. Det hersker uenighet om når IJ utførte sitt første angrep, men de fleste daterer det til en gang midt på 1980-tallet. Aksjonene utføres av den væpnede del av organisasjonen; al-Quds-brigadene. Denne militære fløyen het Qassam fram til 2000, da den andre intifadaen startet. IJ er av flere land betraktet som en terrororganisasjon.

IJ er en liten organisasjon med mindre oppslutning enn de to større partiene al-Fatah og Hamas, og den deltar ikke i ordinær politisk virksomhet, heller ikke ved valg til den palestinske nasjonalforsamlingen. I den militære kampen står IJ nært Hamas, og det er ofte uklart hvem av de to som står bak hvilke rakettangrep.

IJ ble kjent gjennom deltakelse i den første intifada i 1987. Etter Oslo-avtalen i 1993 ble IJ slått hardt ned på av De palestinske selvstyremyndighetene. Da den andre intifadaen brøt ut i september 2000, fikk IJ større spillerom og spilte en sentral rolle i volden som utspant seg. Organisasjonen har deretter spilt en sentral rolle i senere militære konflikter med Israel på Gazastripen, blant annet under Operation Warm Winter og Operation Cast Lead i 2008; Operation Pillar of Cloud i 2012 og Operation Protective Edge i 2014.

Inspirert av den iranske revolusjonen i 1979 ble IJ startet av palestinske studenter tilknyttet Det muslimske brorskap i Egypt.  Målsettingen er ikke primært å bekjempe Israel, men å opprette en islamsk stat i Palestina – innenfor grensene fra 1948, altså før den første arabisk-israelske krig, Palestina-krigen. Dette fordrer at Israel opphører å eksistere som stat. IJ avviser dermed en tostatsløsning, og har avvist både fredsprosessen i Midtøsten og Oslo-avtalen. Etter inngåelsen av denne, inngikk IJ og Hamas et politisk og militært samarbeid, inklusive i militære operasjoner.

IJ ble ledet av Fathi Shaqaqi til han ble drept i 1995. Han ble etterfulgt av Ramadan Abdallah Shallah. Mens organisasjonen hovedsakelig opererer på Gazastripen, er hovedkvarteret fra 1989 i Damaskus i Syria, etter at den ble utvist fra Egypt i 1981, etter mordet på president Anwar al-Sadat. I Libanon og Syria ble IJ-ledelsen på 1980-tallet inspirert – og opplært – av den iranske revolusjonsgarden såvel som av Hizbollah. Det er antatt at IJ blir finansiert vesentlig fra Iran og Syria.

Som følge av omveltningene i Egypt i 2013–2014 og den parallelle svekkelse av Hamas, har IJ styrket sin oppslutning noe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.