Isidora Sekulić

Isidora Sekulić var en serbisk forfatterinne som var kjent for sine romaner og essays. Et av hennes viktigste verk er boken Brev fra Norge (1914).

Bakgrunn

Isidora Sekulić ble født 16. februar 1877 i landsbyen Mošorin i landsdelen Bačka, som på den tiden tilhørte den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, etter 1918 en del av landsdelen Vojvodina i Serbia. Hun gikk på skole i Novi Sad og Sombor og tok embetseksamen ved det pedagogiske akademiet i Budapest i 1892. Som østerriksk statsborger fikk hun bedre utdanning enn det kvinner kunne regne med i Serbia. Hun arbeidet som lektor i matematikk og naturfag i flere byer. I 1922 tok hun doktorgraden i Berlin.

I 1910 tok hun serbisk statsborgerskap, og det meste av livet bodde hun i Beograd. Hun var den første formann i den serbiske forfatterforeningen, og hun var den første kvinne som ble medlem av Det serbiske kunst- og vitenskapsakademi. Hun ble kjent som den mest lærde kvinne i Serbia. Hun hevder at hun giftet seg i 1913 med en polsk lege, Emil Stremnicki, som hun traff i Norge, men som døde under bryllupsreisen fra Oslo til Beograd samme år. Fantes han, eller var det noe Isidora fant på for ikke å bli plaget som enslig? Hun var aktiv i kvinneorganisasjoner, både nasjonale som Kolo srpskih sestara (’Kretsen av serbiske søstre’), og internasjonale. Hun reiste rundt i Europa og argumenterte for kvinners rettigheter.

Litterær virksomhet

Isidora Sekulić skrev en lang rekke bøker, skjønnlitterære og essayistiske, samt artikler om litteratur og språk (hennes samlede verker er på fjorten bind). Debuten var Saputnici (Følgesvenner, 1913), en samling tekster skrevet i en lyrisk-mediterende stil. Hennes kvinnelige sensibilitet og assosiasjonsrike stil var noe nytt i serbisk litteratur. I 1919 kom romanen Djakon bogorodičine crkve (Ringeren i Notre Dame) og i 1940 Hronika palanačkog groblja (En krønike fra kirkegården i en provinsby). Ellers utgav hun bøker om serbisk språk, kunst og litteratur og skrev essays om forfattere som Virginia Woolf, Strindberg og Pirandello, samt mange serbiske forfattere.

Brev fra Norge

Hennes kanskje mest kjent verk er boken Pisma iz Norveške (Brev fra Norge, utgitt av Isidora Sekulić Stremnicka). I 1912 foretok hun en reise til Norge. Fra Kristiania reiste hun helt til Finnmark og besøkte en rekke byer, blant annet Bergen, Molde, Tromsø, Hammerfest og landsdeler som Telemark, Hardanger, Sogn og fler. Norsk natur og kultur gjorde et uutslettelig inntrykk på Sekulić. Hennes skildring av Norge er preget av hennes følsomme sinn, hennes poetiske og romantiske uttrykksmåte.

Like mye som reiseskildring er det en poetisk meditasjon, men også med humor og ironiske bemerkninger. Hun beundret den norske likestillingen, i Norge var kvinnene mye friere enn på Balkan. Datidens ledende litteraturkritiker Jovan Skerlić angrep boken og skrev at Isidora hadde ”tåke i hodet og is i sjelen”. Han mente at hun var for kosmopolitisk. Det patriarkalske samfunnet så med skepsis på en kvinnelig forfatter. En moderne kritiker kaller midlertid boken ’et høydepunkt i serbisk prosastil’.

Hennes skildring av norsk mentalitet og natur kom til å prege jugoslavenes oppfatning av Norge i generasjoner fremover: ”Norge er et land hvor menneskene måler livet etter hvor mange vintre de har levd”, ”Nordmenn står i selve sentrum av ensomhetens problem.” I 1951 ble hun overtalt til å utgi en oppdatert versjon av boken. Men hun kjente ikke etterkrigstidens Norge, og 1951-utgaven er mye svakere enn originalen (hun strøk mange passasjer og kom med tillegg.) Brev fra Norge er oversatt til norsk, men i en altfor direkte norsk oversettelse virker hennes stil oppstyltet og eksaltert.

I desember 1920 besøkte hun Norge for annen gang da hun deltok på Det internasjonale kvinneråds møte i Kristiania. Hennes portrett var på forsiden av Norsk Kvindesaksforenings blad Nylænde, etter en tale hun holdt ”med flammende begeistring” om kvinnenes vanskelige situasjon i Serbia.

Hun var levende opptatt av norsk litteratur, Ibsen, Hamsun og Kielland. Hun oversatte Aleksander Kiellands Garman og Worse, som kom i 1922.

Isidora Sekulić-prisen er en litterær pris som deles ut hver år i Beograd for beste bok foregående år.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Isidora Sekulič, Brev fra Norge. Oversatt av Zorica Mitic og Jostein Sand Nilsen. Oslo: Kolon forlag, 2009.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg