Isachsenfonna er en isbre som ligger øst for Krossfjorden på Spitsbergen på Svalbard.
Fonna danner akkumulasjonsområdet til de to store breene Monacobreen og Kongsbreen, som drenerer henholdsvis nordover og sørover fra Isachsenfonna. I tillegg er det flere mindre breer som har utløp mot øst og vest. Arealet til Isachsenfonna er oppgitt til 505 kvadratkilometer, men arealbegrensningen er usikker avhengig av hvor en trekker grensene mellom fonna og breene.
Isachsenfonna er oppkalt etter kartograf og polarforskeren Gunnar Isachsen (1868–1939), som krysset breen med en liten kartleggingsgruppe i 1906. Han innledet de årlige norske forsknings- og kartleggingsekspedisjonene til Svalbard som senere førte til dannelsen av Norsk Polarinstitutt og dets forgjengere. Adolf Hoel, som ble den første lederen for det som senere ble Norsk Polarinstitutt, krysset fonna igjen i 1910, og Olaf Holtedahl, professor i geologi ved Universitetet i Oslo, krysset den i 1911. Holtedahlfonna ligger sørøst for og i tilslutning til Isachsenfonna og tilliggende breer.
Sommeren 1934 ble noen av de aller første systematiske glasiologiske observasjonene som ble gjort på Svalbard utført her under Den norsk-svenske Spitsbergen-ekspedisjonen med Harald Ulrik Sverdrup og Hans Ahlmann.
Kommentarer (2)
skrev Ivar Stokkeland
skrev Susan Barr
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.