Irving Langmuir, amerikansk fysikalsk kjemiker, kjent for sine oppdagelser og studier innen overflatekjemi som han fikk en udelt Nobelpris i kjemi for i 1932.

Han var utdannet metallurg fra Colombia universitetet i 1903 og tok sin doktorgrad  i fysikalsk kjemi hos Walther Hermann Nernst i Göttingen i 1906.

Langmuir arbeidet ved forskningslaboratoriet til General Electric Company i Schenectady, New York. Han studerte fundamentale forhold ved adsorberte gassmolekyler på metalloverflater og olje på vann. Han fant at hydrogenmolekyler på overflaten var spaltet i atomer. Dette var en helt ny modell av overflatelaget. Dette var ikke bare av betydning innen overflatekjemien, men det fikk også praktiske konsekvenser. De nye kunnskapene gjorde firmaet i stand til å fordoble lyseffekten i elektriske lamper ved å gjøre dem gassfylt i stedet for evakuert (halvwattslamper). Forskningen førte også til høyvakuum senderrør, en kvikksølvpumpe og brenner for sveising med hydrogenatomer.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.