Irving Langmuir, amerikansk fysikalsk kjemiker, kjent for sine oppdagelser og studier innen overflatekjemi som han fikk en udelt Nobelpris i kjemi for i 1932.

Han var utdannet metallurg fra Colombia universitetet i 1903 og tok sin doktorgrad  i fysikalsk kjemi hos Walther Hermann Nernst i Göttingen i 1906.

Langmuir arbeidet ved forskningslaboratoriet til General Electric Company i Schenectady, New York. Han studerte fundamentale forhold ved adsorberte gassmolekyler på metalloverflater og olje på vann. Han fant at hydrogenmolekyler på overflaten var spaltet i atomer. Dette var en helt ny modell av overflatelaget. Dette var ikke bare av betydning innen overflatekjemien, men det fikk også praktiske konsekvenser. De nye kunnskapene gjorde firmaet i stand til å fordoble lyseffekten i elektriske lamper ved å gjøre dem gassfylt i stedet for evakuert (halvwattslamper). Forskningen førte også til høyvakuum senderrør, en kvikksølvpumpe og brenner for sveising med hydrogenatomer.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.