Film er blitt vist i Irland siden 1896. Filmene ble lenge vist i music halls, men i 1909 åpnet den første kinoen i Dublin, med forfatteren James Joyce som en av initiativtagerne. Den første fiksjonsfilmen ble laget i 1907. En tidlig suksess var Walter McNamaras Ireland, a Nation (1914), som ble forbudt av britene, men som slo stort an blant utvandrede irer i USA.

Den første irske lydfilmen var musikalen The Voice of Ireland (1933), i regi av Victor Haddick. I den irske republikken har den egne filmproduksjonen vært lav og tilfeldig grunnet liten tilrettelegging fra myndighetene, små muligheter til finansiering og en firkantet sensur. Mange av spillefilmene i etterkrigstiden har vært og er samproduksjoner med britiske eller amerikanske selskaper, fra John Fords The Quiet Man (Den tause mann, 1952) via John Hustons The Dead (1987) til Alan Parkers The Commitments (1991).

I 1980- og 1990-årene ble en håndfull irske regissører lagt merke til internasjonalt, som Pat O'Connor med Cal (1984), Jim Sheridan med My Left Foot (1989) og The Field (1990), og Neil Jordan med The Miracle (1991) og The Crying Game (1992).

Myndighetene tok et verdifullt initiativ i 1992 med opprettelsen av arkiv- og kinoetablissementet The Irish Film Centre i Dublin, og gjeninnførte i 1993 finansieringsinstitusjonen The Irish Film Board, som var blitt nedlagt i 1987. Dette førte til et kraftig oppsving i produksjonen. Blant de siste årene største suksesser er Kirk Jones' komedie Waking Ned (Lottomillionæren, 1998) og Alan Parkers Angela's Ashes (1999), etter Frank McCourts bok.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg