The Irish Republican Army, IRA, den irske republikanske armé, var ytterliggående halv- eller helmilitære grupper som ønsket at Nord-Irland skulle bryte politisk ut av den britiske unionen og gjenforenes med Republikken Irland.

I Norge er ofte IRA brukt synonymt med terrororganisasjonen PIRA (Provisoriske IRA). Denne gruppa brøt ut av det offisielle IRA i 1969, da urolighetene som kalles The Troubles begynte i Nord-Irland på slutten av 1960-tallet. Organisasjonen ble offisielt avvæpnet i 2005, men mye diskusjon har de siste årene dreid seg om organisasjonens Army Council er nedlagt. og om PIRAs strukturer enda er intakt.

Siden Langfredagsavtalen har (P)IRA ønsket å kanalisere sin kamp gjennom sin politiske fløy, Sinn Féin, snarere enn gjennom våpen.

IRA ble opprettet som partisanhær i 1916. Den hevdet å være fortsettelsen av de 12 000 frivillige republikanere som 1914 ikke ville støtte Storbritannia under den første verdenskrig. Disse organiserte påskeopprøret 1916 i Dublin, proklamerte en irsk republikk og kjempet mot regjeringen etter at denne hadde fått i stand en overenskomst med Storbritannia.

Siden dannelsen av Den irske fristat i 1921, og opprettelsen av Nord-Irland som en provins i den britiske unionen, har IRA kjempet for et forent Irland, og IRA har vært illegal siden 1931. Medlemmer av organisasjonen organiserte i 1920- og 1930-årene flere attentater i Storbritannia. Under den andre verdenskrig arbeidet folk fra IRA for at Irland skulle gå sammen med aksemaktene mot britene. Den irske regjering forsøkte å stanse virksomheten, og en rekke medlemmer av IRA ble arrestert. Også i årene etter den annen verdenskrig var IRA aktiv, til tross for erklæringer om at alle aksjoner var blitt innstilt.

Under urolighetene i Nord-Irland fra 1969 ble IRA splittet, og en militant gruppering («provisoriske» IRA) drev regulær krigføring mot britene. Denne gruppen var fra 1970-årene Vest-Europas kanskje mest erfarne og brutale terroristorganisasjon, som har gjennomført en rekke terroraksjoner, både i Nord-Irland, i Irland og ikke minst på britiske fastlandet. På det meste regnet en med at (P)IRA hadde opptil 8000 aktivister.

Organisasjonen er for øvrig sterkt sammensatt, både politisk, militært og sosialt, med både ekstreme republikanske og mer moderate nasjonalistiske fraksjoner. 

IRAs militære aktiviteter økte sterkt etter 1969. I 1981 gjennomførte fengslede IRA-medlemmer sultestreiker i det kjente Maze-fengslet som et resultat av at den britiske statsminister Margaret Thatcher ikke anerkjente IRA-fangene som politiske fanger. Ti fanger sultet seg til døde, deriblant Bobby Sands hvis påfølgende begravelse hadde ca 100 000 deltagere.

Sultestreikene ble sett på som begynnelsen på Sinn Féins politiske popularitet og om partiet ble mangedoblet i oppslutningen utover på 1980-tallet.

1990-årene var et vanskelig tiår for IRA, i og med at den politiske fredsprosessen dreide seg mer om Sinn Feins deltagelse i forhandlinger om provinsens fremtid. Sinn Feins deltagelse i forhandlinger avhang ofte av at IRA la ned sine våpen og avsluttet sine militære kampanjer, noe som tvang organisasjonen inn i mellomposisjon.

Høsten 1994 erklærte IRA ensidig våpenhvile, noe som for alvor satte fart i den politiske fredsprosessen i Nord-Irland. IRA har imidlertid ikke formelt deltatt i forhandlingene, og organisasjonen brøt våren 1996 våpenhvilen i protest mot manglende fremdrift i fredsprosessen.

Fredsavtalen fra 1998 (Langfredagsavtalen) innebar at IRA skulle innlevere sine våpen (decommissioning), men gjennomføringen av disse bestemmelsene ble til stadighet blitt avbrutt og utsatt. IRA satt hele tiden nye betingelser for å gå med på våpeninnlevering, og hele fredsprosessen sto i stampe helt til St Andrews-avtalen ble undertegnet i 2006. Siden den gang har provinsen hatt relativ fred. Sinn Fein sitter i provinsregjering sammen med det største unions-partiet, Det Demokratiske Unionistpartiet og (P)IRA har nedskalert sin aktivitet. 

Likevel blir det hevdet at IRA har stått bak flere bankran, drap og annen kriminell virksomhet i Belfast og i Londonderry (Derry). Spørsmålet er om (P)IRA er avskaffet helt, om våpen fullt og helt er innlevert og i hvilken grad organisatoriske strukturer er avviklet. De siste års hendelser tilsier at organisasjonen, eller deler av den, enda eksisterer. Det er også flere utbrytergrupper, for eksempel Real IRA og Continuity IRA, som fortsetter krigen mot britene, og som ikke er underlagt våpenhvile. Det betyr at republikanske dissidenter enda utgjør en liten trussel for freden og stabiliteten i Nord-Irland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.