Iraks utenrikspolitikk

Storbritannias innflytelse i Irak var betydelig frem til revolusjonen i 1958, da Irak for en periode orienterte seg mot Kina og østeuropeiske stater. En vennskapsavtale med Sovjetunionen ble inngått i 1972. På 1980-tallet ble Frankrike Iraks viktigste våpenleverandør. Under den første Golfkrigen – mot Iran – fikk Irak støtte både fra Øst-Europa og Vesten, men støtten særlig fra Storbritannias og USA forsvant med Iraks invasjon og annektering av Kuwait i 1990. Etter frigjøringen av Kuwait i 1991 ble Irak forsøkt isolert gjennom FN-sanksjoner.

Mens USA begrenset angrepet på Irak i 1990–1991, fjernet en USA-ledet koalisjon Saddam Hussein og Baath-partiet fra makten i 2003. Derpå fulgte et tiår med omfattende amerikanske militær og og økonomisk støtte til de nye irakiske makthaverne, samtidig som en irregulær militær motstand mot de amerikanske styrkene – og de irakiske regjeringsstyrkene – tiltok.

Irak har vært en av de mest kompromissløse motstandere av Israel, og deltok med styrker på arabisk side under den første arabisk–israelske krigen i 1948. Særlig under Saddam Hussein hadde irakisk politikk som mål å utslette landet. Israel gjennomførte i 1981 et bombeangrep mot Iraks atomreaktor Osirak utenfor Bagdad, og reduserte derved faren for at Saddam skulle komme i besittelse av kjernefysiske våpen, for ytterligere å kunne true Israels eksistens. Reaktoren var bygd med fransk teknologi. Irak skjøt scudraketter inn i Israel under den andre Golfkrigen, i 1990–1991.

Forholdet til nabolandet Iran har vært preget av en grunnleggende motsetning og mistro, både før og etter den første Golfkrigen, 1980–1988. Da gikk Irak til militært angrep på Iran, og ble slått. Etter at den USA-ledede invasjonen av Irak, under den tredje Golfkrigen i 2003, førte til regimeskifte, har forholdet mellom Irak og Iran etter hvert forbedret seg. Dette skyldes særlig at det sunni-dominerte Baath-regimet ble fjernet, og et sjia-dominert regime kom til makten. Særlig som følge av krigen mot Den islamske stat (IS), fra 2014, har Irans innflytelse i Irak økt. Iranske styrker har bidratt i kampen mot terrorgruppen i Irak.

Iraks forhold til Syria har vært vekslende, fra irakisk kritikk av Syrias rolle i Libanon og Syrias deltakelse i den flernasjonale koalisjonen i den andre Golfkrigen – til Syrias støtte til Saddam forut for og under den tredje Golfkrigen. Som følge av at IS i 2014 utropte en selverklært stat, og et kalifat, som omfattet både Irak og Syria, har de to land hatt sammenfallende interesser i å bekjempe gruppen, men begge regimer har primært vært opptatt med sammensatte konflikter og kamper i hvert sitt land. Forholdet til Syria har også vært økonomisk betinget; Syria ser seg tjent med å la Irak eksportere olje over syriske havner, noe Irak gjorde seg nytte av under sanksjonsperioden på 1990-tallet.

Under sanksjonsperioden var Jordan Iraks viktigste bindeledd til omverdenen. Jordan var samtidig et senter for irakisk opposisjon, og irakiske jihadister ble infiltrert til Irak gjennom Jordan. Iraks forhold til Tyrkia har variert en del, og har særlig vært preget av det kurdiske spørsmålet. Tyrkia har fryktet signaleffekten av kurdisk selvstyre i Irak og har engasjert seg militært i irakisk Kurdistan, dels med spesialstyrker, dels gjennom regulære invasjoner – særlig rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg