Irakisk fløytespiller, 2007.
Tradisjonelle irakiske instrumenter, ney (fløyte) og rebab (strykeinstrument).
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Iraks musikkhistorie strekker seg langt tilbake i tid. Arkeologiske funn, omtaler av musikk og bilder av instrumenter og musikkscener viser at det må ha eksistert et rikt musikkliv i Assyria og Babylonia, med røtter i det gamle Mesopotamia. I den islamske storhetstiden under abbasidene (750–1258) var Irak det kulturelle og musikalske senter for et rike som strakte seg fra Sentral-Asia til Spania.

Folkemusikk

Folkemusikken reflekterer det etniske mangfoldet, med bruk av tanbūr (lyre) blant turkmener og kurdere i nord, karakteristiske sangformer blant beduinene i vest og rebab (énstrengfele) blant romene i de sentrale og sørlige områder.

Kunstmusikk

Den tradisjonelle kunstmusikken i Irak er nær knyttet til den generelle musikkteorien som er felles for arabisk kunstmusikk. Musikken bygger på det modale og melodiske rammeverket maqam, og det rytmiske rammeverket iqa´at. Noen av de viktigste instrumentene som brukes er oud (luttinstrument), kanun (siterinstrument), santur (hakkebrett), ney (fløyte), loza eller rebab (strykeinstrument) og darbuka (håndtromme).

Populærmusikk

På 1900-tallet førte moderniseringen av samfunnet og vestlig påvirkning også til endringer i musikklivet. Europeiske instrumenter ble tatt i bruk, og både sakrale og verdslige musikkformer ble brukt friere enn før. Gjennom nye institusjoner, orkestre, radio og fjernsyn forsøkte man å styrke og utvikle landets egne musikalske tradisjoner. Irak har en populær underholdningsmusikk som kombinerer tradisjonelle musikalske uttrykksmidler med elementer fra vestlig popmusikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg