Al-Matḥaf al-ʿIrāqī (2009)
Iraks nasjonalmuseum Al-Matḥaf al-ʿIrāqī i Bagdad, som ble plyndret under krigen i 2003, ble delvis gjenåpnet i februar 2009. Museet viser artefakter fra de mesopotamiske, persiske og islamske kulturene. Det har vært krevende å få tilbake de stjålne objektene, men i 2015 ble museet offisielt gjenåpnet.

Denne artikkelen omhandler kunst og arkitektur fra arabernes ankomst i dagens Irak på 600-tallet.

Billedkunst og kunsthåndverk

Dia Azzawi: Oh Ali!
Den irakiske maleren og billedhuggeren Dia Azzawi (født 1939) regnes som en av pionerene innen den moderne arabiske kunsten. Hans Oh Ali!, estimert til 40 000 til 60 000 britiske pund, ble auksjonert bort i London i mai 2021.
Av /Shutterstock editorial/NTB.

Kunsten ble fra omkring grunnleggelsen av Bagdad i 760 preget av islamsk kunst. Et eget formspråk ble utviklet i Samarra på midten av 800-tallet med veggdekorasjoner i stukki ulike grader av stilisering, fra naturalistiske planteornamenter til abstrakt dekor. Disse formene ble stildannende over hele det sentrale islamske området. I Jausaq-al-Khagani-palasset finnes veggmalerier med danserinner i orientalsk stil.

Miniatyrkunsten ble først og fremst utviklet i Bagdadskolen på 1200-tallet, i en stil som forente vestlige og østlige tradisjoner. Mosul var på denne tiden sentrum for fremstilling av metallkunst med høy kvalitet. Med mongolenes erobringer på midten av 1200-tallet kom fornyede impulser fra Kina. I de følgende århundrer ble kunsten påvirket av perserne under timuridene og safavidene, samt av den osmanske kulturen.

Arkitektur

Samarra
Ved den store moskeen i Samarra ble det oppført en minaret i 846–852 som var spiralvridd lik de gammel-babylonske zikkurater.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Leeza SOHO
Skyskraperen Leeza SOHO i Bejing er en av Zaha Hadids siste bygninger og stod ferdig i 2019. Den er 199,99 meter høy og er kjent for å ha verdens høyeste atrium med en høyde på 194,15 meter.
Av /Shutterstock.
Al-Ukhaidir-borgen

Al-Ukhaidir-borgen ble bygd av abbasidene i 775 og ligger fem mil sørvest for Karbala. Den er foreslått til å bli UNESCOS verdensarv.

Iraks eldste kjente moskeer i Basra og Kufa på 600-tallet ble antakelig oppført i soltørket leire, og er ikke bevart for ettertiden. Al-Ukhaidir-palasset ble reist på 700-tallet i sasanidisk tradisjon, med kraftige murer, åpne gårder, med seremonirom og boliger samt en moské.

Etter abbasidenes maktovertagelse ble den nye hovedstaden Bagdad grunnlagt i cirka 760, med sirkelrund byplan og sterke befestninger. Byens form symboliserte et kosmisk sentrum, fire byporter i to etasjer ledet inn til to hovedgater som krysset hverandre. I skjæringspunktet lå kalifens palass og en moské. Av senere arkitektur er bare få bygninger bevart, for eksempel den restaurerte Mustansiriya-madrasaen fra 1230-årene og Han Ortmah, en karavanserai fra 1300-tallet. Begge er eksempler på teglstensarkitektur i iransk tradisjon.

Samarra ble grunnlagt som ny hovedstad i 836. Byens store moské, påbegynt i 847, var et kolossalt byggverk; bare yttermurene og den spiralformede minareten er bevart. Av verdslig arkitektur er Jausaq al-Khaqanipalasset, med rekonstruerte veggmalerier, det mest kjente.

Eksempler på arkitektur fra den osmanske tiden er Al-Wazeer-moskeen i Bagdad og Al Maqam-moskeen i Basra.

Iraks moderne arkitektur er vestlig, men henter til en viss grad inspirasjon fra islamske forbilder. Kong Feisal 2 inviterte flere internasjonalt kjente arkitekter til å tegne et nytt Irak. Så tegnet Le Corbusier idrettskomplekset Bagdad Gymnasium. Walter Gropius og The Architects' Collaborative tegnet Bagdad universitet, men prosjektet ble påvirket av de irakiske regimeskiftene, og planene ble bare delvis fulgt opp. Den mest kjente irakiske arkitekten i nyere tid er Zaha Hadid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg