Epeiros
latin Epirus
gresk Ήπειρος
albansk Epiri
Ipiros er et landskap på Balkan, i det nordvestre Hellas og sørlige Albania, mellom Ambriabukta (sør) og Vlorëbukta (nord), i øst avgrenset av Pindosfjellene. I antikken var Ipiros først en gresk stat, deretter romersk (Epirus). I middelalderen var området en bysantisk etterfølgerstat kalt Despotatet Epirus.
Siden 1913 er Ipiros delt mellom Albania og Hellas. For å lese om den greske delen, se Ipiros – region i Hellas.
Den tidligste befolkningen, epirotene, var muligens et illyrisktalende folk. I sør anla grekere, særlig dorere, kolonier og øvet innflytelse på de opprinnelige innbyggerne. De viktigste av de mange stammer var khaonene og thesprotene. Senere fikk molossene størst betydning.
Pyrrhos (død 272 fvt.) gjorde Ipiros til et mektig kongerike. Etter hans død forfalt kongedømmet, og Ipiros ble en forbundsrepublikk. I 168 hjalp Ipiros kong Persevs av Makedonia i krigen mot romerne. Til gjengjeld herjet Aemilius Paullus Ipiros på det grusomste og solgte 150 000 innbyggere som slaver. Ipiros ble romersk provins (Epirus), senere med skille mellom en nordre og en søndre del. På 600-tallet evt. trengte slaviske folk inn.
På 1200-tallet var Ipiros et selvstendig despotat til 1318. I 1348 kom landet under Serbia. Før den tyrkiske erobring 1430 dannet Ipiros et eget grevskap. På 1800-tallet stod landet under Ali Pasja. Den sørligste delen ble i 1881 avstått til Hellas, den nordlige delen i 1913, etter balkankrigene. Men opprettelsen av et selvstendig Albania i 1912 førte til strid om Nord-Ipiros, og den ble avgjort til Albanias fordel ved intervensjon av stormaktene i 1913 og av Folkeforbundet i 1923. Grensestrøket led meget under den greske borgerkrigen i årene 1945–1950.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.