Ion I. C. Brătianu

Ion I. C. Brătianu var en rumensk politiker. Han var Romanias statsminister i periodene 1910–1911, 1914–1918, 1918–1919, 1922–1926 og 1927. Han var sønn av Ion C. Brătianu.

Brătianu var knyttet til industri- og oljekapitalen, og meget konservativ. Han var leder for det liberale partiet, og ble innenriksminister i 1907. Som innenriksminister bidro han sterkt til å slå ned bondeoppstanden i 1907, men innså at bøndenes krav om jord måtte imøtekommes gjennom en drastisk reform.

Under mesteparten av første verdenskrig var Brătianu statsminister. Utenrikspolitisk var han motstander av kong Carol 1s protyske linje og satte i 1916 igjennom at Romania gikk med i krigen på trippelententens side. Han gikk av som statsminister i februar 1918, men tiltrådte igjen fra november samme år.

Brătianu ledet Romanias delegasjon på fredskonferansen i 1919, men nektet å undertegne Saint-Germain-traktaten, som han fant utilfredsstillende for Romania. Han gikk deretter av som statsminister i september 1919, men beholdt som partileder stor makt, og sammen med Take Ionescu førte han i 1921 Romania inn i den lille entente med Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Brătianu var igjen statsminister fra 1922 til 1926 og fra juni 1927 til sin død i november samme år.

Ved sin død ble Brătianu etterfulgt som statsminister av broren Vintilă C. Brătianu, men denne møtte en voksende motstand mot «dynastiet Brătianu», og regjeringen måtte i 1928 trekke seg til fordel for bondeføreren Iuliu Maniu.