Ion I. C. Brătianu, rumensk politiker, sønn av Ion C. Brătianu. Var leder for det liberale parti og ble innenriksminister 1907; statsminister 1910–11 og 1914–feb. 1918. Brătianu var knyttet til industri- og oljekapitalen, og meget konservativ. Han bidrog som innenriksminister sterkt til å slå ned bondeoppstanden 1907, men innså at bøndenes krav om jord måtte imøtekommes gjennom en drastisk reform. Utenrikspolitisk var han motstander av Carol 1s protyske linje og satte 1916 igjennom at Romania gikk med i krigen på ententens side. Senere var han statsminister nov. 1918–sept. 1919, 1922–1926 og fra juni 1927 til sin død nov. samme år.

Brătianu ledet Romanias delegasjon på fredskonferansen 1919, men nektet å undertegne Saint-Germain-traktaten, som han fant utilfredsstillende for Romania. Han gikk så av, men beholdt som partileder stor makt, og sammen med Take Ionescu førte han 1921 Romania inn i den lille entente med Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Ved sin død 1927 ble han etterfulgt som statsminister av broren Vintilă C. Brătianu, men denne møtte en voksende motstand mot «dynastiet Brătianu», og regjeringen måtte 1928 trekke seg til fordel for bondeføreren Iulio Maniu.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.