invers faradayeffekt – Store norske leksikon

Invers faradayeffekt er en elektromagnetisk effekt som kan sees på som det motsatte av den vanlige faradayeffekten.

Den inverse faradayeffekten går ut på at når en elektromagnetisk bølge som er sirkulærpolarisert, forplanter seg gjennom et materiale, så genererer den et stasjonært magnetisk felt.

Dette i motsetning til den vanlige faradayeffekten, som går ut på polarisasjonsplanet til en elektromagnetisk bølge dreies når den forplanter seg gjennom et materiale som er utsatt for et sterkt magnetisk felt.

Historikk

Den inverse faradayeffekten ble først beskrevet av den russiske fysikeren Lev Pitaevskii i 1961. Den ble demonstrert i laboratoriet av en amerikansk forskergruppe i 1965.

Siden har den inverse faradayeffekten blitt demonstrert i en rekke faste stoffer og plasmaer. Man tenker seg at den kan brukes til å kontrollere magnetiske felt i plasmaer og til å skrive små magnetiske strukturer i faste stoffer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

J.P. van der Ziel, P.S. Pershan and L.D. Malmstrom, ‘Optically-induced magnetization resulting from the inverse Faraday effect’, Phys. Rev. Lett., 15, 190-193, 1965.
J. Deschamps, M. Fitaire and M. Lagoutte, ‘Inverse Faraday effect in a plasma’, Phys. Rev. Lett., 25, 1330-1332, 1970.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Elektromagnetisme

Johannes Skaar

Professor, Universitetet i Oslo