Å gjøre åndsverk (f.eks. programvare) eller fotografiske bilder, film og fonogram, som er beskyttet av åndsverkloven av 12. mai 1961, tilgjengelig via Internett, f.eks. på en nettside eller gjennom en fildelingstjeneste, krever samtykke fra rettighetshaver. Om slike arbeider, når de er gjort tilgjengelige på Internett, kan nedlastes – kopieres – av brukerne i maskinlesbar form eller i form av utskrift, beror på ellers gjeldende regler, se opphavsrett. Rettighetshavers blotte samtykke til å legge materiale ut på Internett innebærer ikke at han også gir samtykke til at brukerne kan nedlaste materialet.

Den som legger materiale ut på Internett, vil kunne bli strafferettslig ansvarlig for dette, også pga. innholdet av materialet – om det er ærekrenkende, pornografisk osv. Den som stiller en webside, blogg el.l. til disposisjon for andre, vil etter omstendighetene kunne pådra seg straffeansvar for medvirkning til en straffbar handling som nevnt. Det samme gjelder den som legger ut lenker direkte til materiale som er lagt ut ulovlig på nettet.

I 1999 dukket et nytt fenomen opp på Internett, i form av fildelingstjenesten Napster. Denne tjenesten lot brukere avertere hva slags musikkfiler de hadde på sin datamaskin, og la andre laste dem ned. Napster tilbød mulighetene til å søke gjennom registrene på flere tusen maskiner samtidig, merke av det man ville ha, og kopiere til ens egen maskin. Det viste seg etter hvert at mange av disse filene var ulovlig kopiert. Musikkbransjen gikk til angrep og greide å stenge Napster, men ikke alternative tjenester som benyttet andre teknologiske løsninger som var vanskeligere å angripe juridisk. 2002 kom løsninger som gjorde det mulig å dele ikke bare musikk, men også helaftens filmer over Internett, selv med begrenset tilgang til båndbredde. Per 2005 truer disse tjenestene med å snu opp ned på film- og tv-bransjen, idet piratkopiering og utstrakt fildeling gjør at alt fra såpeoperaer til store Hollywood-filmer er tilgjengelige omtrent samtidig med at de vises første gang. Verken holdningskampanjer eller rettslig forfølgelse ser ut til å hjelpe, og det er usikkert hva slags kompromisser film- og musikkbransjen må ty til for effektivt å forsvare sin opphavsrett og øvrige interesser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.