Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) er et verktøy for å forstå forholdet mellom funksjon, aktivitet og helse. Klassifikasjonen utfyller den medisinske ICD-10 ved at hovedvekten legges på forholdet mellom helsefaktorer og miljøfaktorer (sosiale faktorer).

Dette forholdet beskrives på mange ulike måter innen forskjellige kunnskapsområder. Klassifikasjonen er dels et forsøk på å utarbeide et enhetlig (tverrfaglig) språk for dette forholdet, og dels et forsøk på å sette funksjonshemmedes aktivitet og deltakelse i sentrum for forståelsen av forholdet mellom helsefaktorer og miljøfaktorer.

Klassifikasjonen er ikke bare en generell modell, men inneholder en rekke såkalte «kjernesett». Et kjernesett er et mer spesifikt måleverktøy, vanligvis utviklet for en bestemt diagnosegruppe. Ideen er at et kjernesett er spesifikt nok for den aktuelle gruppen, samtidig som det tas hensyn til sosiale faktorer på grunnleggende nivå. Klassifikasjonen er likevel kritisert for å legge for stor vekt på det medisinske.

Ved siden av klassifikasjonen er det også utarbeidet en egen versjon for barn og ungdom (ICF/CY).

I Norge er klassifikasjonen en del brukt i rehabiliterings- og forskningssammenheng, men er ikke obligatorisk. Ikke desto mindre danner den konseptuelt grunnlag for flere elementer i norsk politikk for funksjonshemmede, for eksempel IPLOS.