Innocens 3, opprinnelig Lotario di Segni (Lothar av Segni) 1160–1216, pave fra 1198, middelalderens mest betydelige pave. Studerte teologi i Paris og kirkerett i Bologna, kardinal-diakon i 1190.

Ingen pave har gått så langt som Innocens 3 i å fremheve pavestolens maktposisjon, både i kirken og i forhold til den verdslige makt. Han var den første til å bruke tittelen vicarius Christi ('Kristi stedfortreder') om seg selv. Han hevdet at den åndelige myndighet står langt over den verdslige, selv om han ikke benektet den verdslige makts selvstendighet. I forhold til det tysk-romerske keiserdømme forbeholdt han seg retten til å vurdere den valgte keisers skikkethet fordi han hevdet at overføringen av keiserdømmet gikk gjennom ham, noe som ble markert ved at det var paven som foretok kroningen. Filip av Schwaben nektet å anerkjenne dette, og Innocens tok derfor Otto 4 av Braunschweigs parti. Han ble imidlertid nødt til å forsone seg med Filip. Etter at Filip ble myrdet, kronet han Otto til keiser (1209), men kom deretter i strid med ham, lyste ham i bann og støttet Fredrik 2 som motkonge. Han tvang Filip 2 August av Frankrike til å forsone seg med sin hustru, Ingeborg, søster til Valdemar 2 av Danmark, som kongen hadde forskutt. I England ble Johan uten land lyst i bann 1209 og 1213 tvunget til å ta sitt rike i len av pavestolen. I Norge støttet han erkebiskop Eirik i kampen mot Sverre Sigurdsson. I 1198 sendte han et brev til de norske biskopene med befaling om å lyse interdikt over de deler av landet som fulgte kongen. Han hadde et godt forhold til erkebiskop Anders Sunesen og kong Valdemar 2 og støttet danskenes erobrings- og misjonsforsøk i Baltikum.

I 1201 iverksatte han det fjerde korstog som ble en katastrofe for forholdet mellom den latinske og den greske kirke. I stedet for å dra til Palestina ble korstoget av venetianske kommersielle interesser rettet mot Det bysantinske keiserrike (se Bysants), noe som førte til grufulle herjinger og opprettelsen av Det latinske keiserriket. I 1208 iverksatte han et korstog mot albigenserne i Sør-Frankrike, et korstog som også utartet i grusomheter, hadde liten innvirkning på de religiøse forhold, og til sist førte til at Languedoc kom inn under den franske kongen.

Innocens var en av de mektigste forkjempere for den gregorianske reform og kirkens frihet i forholdet til den verdslige makt (se Gregor 7). I 1215 sammenkalte han til middelalderens viktigste kirkemøte, det fjerde laterankonsil, som søkte å fremme utdannelse, kirketukt og forkynnelse. Han hadde en forsonlig holdning til tidens legpredikantbevegelser, og støttet Frans fra Assisi og Dominikus i deres ordensgrunnleggelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.