Innocens 3

Faktaboks

Innocens 3

Innocens III

Lotario di Segni

Lothar av Segni

Født
1160
Død
16. juli 1216, Perugia
omtrentlig fødselsår
Freske av Innocens 3 i et kloster i Subiaco, malt på begynnelsen av 1200-tallet.
Av .

Innocens 3, italiensk geistlig som var pave fra 1198 til 1216. Han var middelalderens mest betydelige pave.

Ingen pave har gått så langt som Innocens 3 i å fremheve pavestolens maktposisjon, både i kirken og i forhold til den verdslige makt. Han var den første til å bruke tittelen vicarius Christi («Kristi stedfortreder») om seg selv. Han hevdet at den åndelige myndighet står langt over den verdslige, selv om han ikke benektet den verdslige makts selvstendighet.

Innocens het opprinnelig Lotario di Segni (Lothar av Segni) og studerte teologi i Paris og kirkerett i Bologna, før han ble kardinal-diakon i 1190. Han ble valgt til pave 8. januar 1198.

Forholdet til verdslige herskere

I forhold til det tysk-romerske keiserdømme forbeholdt Innocens seg retten til å vurdere den valgte keisers skikkethet fordi han hevdet at overføringen av keiserdømmet gikk gjennom ham, noe som ble markert ved at det var paven som foretok kroningen. Filip av Schwaben nektet å anerkjenne dette, og Innocens tok derfor Otto 4 av Braunschweigs parti. Han ble imidlertid nødt til å forsone seg med Filip.

Etter at Filip ble myrdet, kronet han Otto til keiser (1209), men kom deretter i strid med ham, lyste ham i bann og støttet Fredrik 2 som motkonge. Innocens tvang Filip 2 August av Frankrike til å forsone seg med sin hustru, Ingeborg, søster til Valdemar 2 av Danmark, som kongen hadde sendt fra seg etter bryllupet. I England ble Johan uten land lyst i bann i 1209 og i 1213 tvunget til å ta sitt rike i len av pavestolen.

I Norge støttet han erkebiskop Eirik i kampen mot Sverre Sigurdsson. I 1198 sendte han et brev til de norske biskopene med befaling om å lyse interdikt over de deler av landet som fulgte kongen. Innocens hadde et godt forhold til den danske erkebiskop Anders Sunesen og kong Valdemar 2, og støttet danskenes erobrings- og misjonsforsøk i Baltikum.

Korstog

I 1201 iverksatte Innocens det fjerde korstog, som ble en katastrofe for forholdet mellom den latinske og den greske kirke. I stedet for å dra til Palestina ble korstoget av venetianske kommersielle interesser rettet mot Det bysantinske keiserrike, noe som førte til grufulle herjinger og opprettelsen av Det latinske keiserriket.

I 1208 iverksatte Innocens et korstog mot albigenserne i Sør-Frankrike, et korstog som også utartet i grusomheter, hadde liten innvirkning på de religiøse forhold, og til sist førte til at Languedoc kom inn under den franske kongen.

Hovedsaker

Innocens var en av de mektigste forkjempere for den gregorianske reform og kirkens frihet i forholdet til den verdslige makt (se Gregor 7). I 1215 sammenkalte han til middelalderens viktigste kirkemøte, det fjerde laterankonsil, som søkte å fremme utdannelse, kirketukt og forkynnelse.

Han hadde en forsonlig holdning til tidens legpredikantbevegelser, og støttet Frans fra Assisi og Dominikus i deres grunnleggelser av Fransiskanerordenen og Dominikanerordenen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg