Inkludering og rettigheter

Personer med fysisk, psykisk, sensorisk og kognitiv funksjonsnedsettelse har ikke hatt tilgang til samfunnsarenaer som utdanning, arbeid, politisk arbeid, kultur og offentlige rom på linje med andre. Personer med var, i særlig grad ekskludert og levde begrensede liv i intitusjoner.

Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte det å komme kulturtilbud der personer med utviklingshemning kunne delta. I 1965 stilte journalist og forfatter Arne Skouen seg sammen med andre samfunnsengasjerte personer som Knut Blom, Finn Carling og Anne Stine Ingstad i spissen for aksjonen Rettferd for de handikappede. I kjølvannet av aksjonen ble Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede (NFPU) stiftet i januar 1967. Helt fra starten av tok NFPU utgangspunkt i at utviklingshemmede har de samme grunnleggende rettigheter og plikter som andre samfunnsborgere.

FNs menneskerettighetserklæring (1948) gir i artikkel 27 alle "rett til å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige fremgang og dens goder". FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne understreker i artikkel 30 retten til å delta i kulturlivet på lik linje med andre.

Personer med utviklingshemning har like stort behov som andre når det gjelder kunstneriske opplevelser. Disse er en kilde til glede og stimulerer til utvikling.

Spesialpedagoger og foreldre som begynte å arbeide med utviklingshemmede og kultur, erfarte at deltakelse i kultur gir innsikt og forståelse av samfunnet omkring og kan hjelpe med å gjenkjenne, huske og reflektere. Senere forskning tyder på at deltakelse i kulturelle aktiviteter er med på å bedre helsen.

Sist på 50-tallet ble man i Norge klar over det kunstneriske potensialet hos personer med utviklingshemning. Det skjedde da Sigvor Riksheim ved Trastad gård i 1958 startet med keramikkundervisning for beboerne, og la forholdene til rette for at de kunne uttrykke seg gjennom bildende kunst. Produksjon av godt håndverk kjennetegnet mange av de eldre institusjonene. Det nye ved Trastad gård var at beboerne fikk utvikle de kreative evnene sine. Fra Trastad gård ble Trastad Samlinger dannet i 1996. Museet er det første i Norge som viser utviklingshemmedes kultur, historie og hverdag. De har verdens største samling av kunst laget av personer med utviklingshemning. I 1998 ble Emma Hjorts Museum (Akershusmuseet) stiftet. Museet presenterer historien om åndssvakeomsorgen i Norge og utviklingen av Emma Hjorts hjem gjennom 100 år.

På begynnelsen av 1970-tallet begynte man i Norden å arbeide for alles rett til bøker. På dette tidspunktet fantes det bare noen få tilrettelagte bøker. I Norge var Tordis Ørjasæter en pioner. I 1975 redigerte hun Alle trenger bøker: Funksjonshemmede – bøker – bibliotek. Ørjasæter var også opptatt av skjønnlitteratur om mennesker med utviklingshemning. Selv skrev hun Boka om Dag Tore i 1976. Hun tok senere initiativ til IBBY dokumentasjonstjeneste (1985), som er en samling bøker for og om barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Med boka Svein rømmer av Liv Riktor Lykkenborg i 1983 kan man si at bøker tilrettelagt for lesere med utviklingshemning ble en egen sjanger. Likevel tok det nesten 20 år før det ble tale om et reelt utvalg. Siden 2003 har Leser søker bok spredt kunnskap om hvordan bøker kan tilpasses ulik leseevne, og de har støttet rundt 30 bøker med enkelt innhold tilpasset utviklingshemming (tall fra 2013). De driver også en egen bokklubb, Leseklubben, som kun tilbyr bøker med enkelt innhold. Foreningen mottar midler over Statsbudsjettet fra 2021 og fra 2022 grunntilskudd fra utdanningsdirektoratet.

Leser søker bok har bygd opp et nettverk av «Bok til alle-bibliotek» som formidler litteratur for alle slags lesehindringer. En del av bibliotekene har dannet nettverk av leseombud som leser blant annet for personer med utviklingshemning.

Flere norske forfattere har skrevet om sitt eget liv med utviklingshemning: poetene Hanne Mathiassen, Bjarne Andreassen og Thor Nilsen, og Wenche Jensen og Marte Wexelsen Goksøyr med sine selvbiografier. Pål Lingsom har skrevet diktsamlingen Jeg er en dikter av livet. Barbro Sætersdals bok Foreldrepoesi (1979) skildrer hvordan det er å få og leve med et utviklingshemmet barn. I boka og kulturprosjektet Schmack (2008) av Brit Hunstad og Trine Mikkelsen formidles livet med utviklingshemming gjennom tekst, lyd og bilder.

I 1990 kom Klar Tale, Norges første og eneste lettlestavis ut for første gang, med enkelt språk og større typer enn vanlige aviser. Den er lesbar for mennesker med utviklingshemning. Peder Morset folkehøgskole har en egen medielinje. I 2009 ble Norges første TV-kanal for og med personer med utviklingshemning startet av vekstbedriften EMPO på Ski.

TV-Bra ble startet som en TV kanal for personer med utviklingshemming i 2014. I 2020 ble TV Bra landsdekkende TV-kanal av om og med utviklingshemmede i Norge og ble finansiert over statsbudsjettet. TV Bra har i 2022 11 reportere over hele landet. Hovedkontoret er i Bergen.

Tilgjengelighet til media og nyhetskanaler er viktig for å styrke ytringsfriheten.

Funksjonshemmedes organisasjoner arbeider strategisk og politisk for å sikre menneskerettigheter og likestilling. Fra 2009 er dette arbeidet forankret juridisk med ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og fra 2018 en felles likestillings- og diskrimineringslov og fra 2008 i menneskerettightene. Dermed er arbeidet for inkludering og rettigheter i 2022 å forstå som et samfunnsansvar.